Dagbok

Gullura`s Rappo

Lørdag 1 februar

Det snør det snør tidelibom. Det er det det gjør tidelibom. Det snør jo like mye som før. Tidelibom og tungt er det ja!!!! Skal du nå ha på meg denne fancy dressen igjen Eskild. Jeg er en HANNHUND, men det funker faktisk. Har vært på svømmetur i snøen igjen. Nå er det tungt å være fuglehund på sørlandet. I dag kunne vi heldigvis løpe litt i gamle spor, men det er tungt å prøve å komme seg frem. Jeg tok en liten pause underveis. La meg på ryggen og fikk vasket meg litt. Vasket meg skal jeg fortelle dere at jeg fikk. Det jeg ikke så var at det var en bekk rett ved siden av, så jeg sklei  1 meter på ryggen rett nedi bekken. Var ikke sein om å komme meg opp igjen i en fart da. Har hørt at Kristin og Eskild har fått en del telefoner og besøk i det siste. Det er mange som lurer på det med innkalling. Jeg er trent på fløyta og kommer på den. I dagligdagse situasjoner kommer jeg på "her". Det Kristin sier er viktig er at ligg/sitt er et absolutt krav, som hunden skal oppfylle uten den minste nøling selv i de mest fristende situasjoner. Først da behersker dere eiere deres fuglehund og har lagt et solid grunnlag for all videre dressur. Tren de ulike sitt-og ligg kommandoer regelmessig og i forskjellige sammenhenger. Her hjemme så trener vi det Kristin kaller kjøkkentrening. Der er det mange godbiter å få  skal jeg fortelle dere. Sitt godbit, sitt godbit. Tror nok vi trener sitt kommandoen regelmessig hver dag. Vi sitter før vi går inn og ut av dører. Sitter og venter på at vi får kommandoen gå bak når vi skal på tur. Sitter før vi går inn og ut av bilen. Må ligge på de faste plassene våre ved stranda uten at vi får røre oss før vi får beskjed. Eskild pleier å sette oss fire på rad. Så går han rundt og fikser litt før han kaller en og en av oss hundene inn til seg. Sitt og ligg er faktisk en tvangskommando som skal sitte. Det er viktig at eieren ikke må gi kommandoen med mindre de er helt sikker på at de er herre over situasjone og kan gripe inn hvis vi hunder skulle få en ide om å gi blaffen i orderen. Skulle vi være flinke og adlyde er det fint med en godbit eller å få leke litt som belønning. Ofte er det også fint å kalle inn en hund ved å vifte med armene. Dette kan vi hunder se på god avstand hvis vi ikke hører fløyta i vinden. For dere som har valper, så er det viktig å begynne med treningen inne på kort avstand. Det som er viktig å huske på er at hvis vi hunder ikke lystrer gjelder det at dere eiere raskt griper inn med et sitt eller ligg kommando. Da skal valpen lystre direkte, ellers så har dere dessverre trent for dårlig og må gjøre leksen på nytt igjen. Skulle vi stikke av, så løft oss tilbake til stedet vi skulle sitte på. Tilbake til sitt og ligg kommandoen. Det skal ikke være lett å ha oss fuglehunder. Kristin poengterer ofte at jo mere grunnarbeid som blir gjort det første året, desto lettere blir det å være hund og eier. Dette er ikke lett. Jeg hører av og til at Kristin blir litt frustrert over Leo. Det er bare for at han er en skikkelig pappadalt. Han er så snill med Eskild, men Kristin prøver han seg på. Eskild forteller Kristin at i og med at vi driver med systematisk trening av innkalling fortsatt på Leo, så må Kristin kreve at Leo kommer til seg hver eneste gang hun gir ham kommandoen. Det er ikke lenger snakk om å lokke til seg en valp, men om regelmessig dressur med krav om absolutt lydighet. Han sier ofte til Kristin at hun må unngå å sette seg selv i vansklige situasjoner ved å forsøke å kalle inn Leo hvis hun ikke er sikker på å lykkes. Leo reagerer heldigvis på flyta. Hører han ikke etter, så pleier Kristin og sette ham på fløyta. Da tror Leo det er fugl i lufta, og hva er gøyere.  Tren innkalling i mange forskjellige situasjoner gjennom dagen, og på forskjellige steder. Jeg husker at når jeg var liten, så pleide Kristin og Eskild å sitte på hver sin side av huset. Først ropte Eskild, så kom jeg til ham. Godbit. Så ropte Kristin og jeg kom til henne. Godbit. Det samme gjenntok de i skogen. Etter hvert så gikk de langt fra hverandre og blåste meg inn i fløyta. Godbit. Har vanket mye i godbiter i dette huset, men Kristin og Eskild har tro på godbiter og konsekvens. Det har fungert for oss, men hver enkelt av dere hunde eiere kjenner deres egen hund best. Hva skjer nå? Nei, har du sett. Har akkurat fått mat, og nå åpner himmelen seg. Har bada i dag jeg. Kryper inn i huset mitt jeg. Nå plaskregner det.......

Tirsdag 31 desember

Hei! Ligger her i buret mitt og er trøtt og mett nå. I dag har vi fått årets siste tur, og så har vi fått litt rester av kalkunen til middag. Vi har vært på jakt i skogen, men det var bare mamma Trixie som fant rugda.Her i sør er det skikkelig bløtt og ganske tungt å springe, men jeg bare elsker det. Finnes ikke noe bedre enn å få brukt denne gordon setter kroppen litt. Dessuten så fikk jeg trent Kristin og luftet noen barn her i huset. Det er ikke bare vi 4 gordon setterene som er full av energi. Barn og hunder skulle hatt 5 kilometeren før klokka 9 om morgenen pleier Kristin og si.Jeg er med jegI jula skal man være sammen med familie sies det, og det har jeg fått gjort. 2 juledag var vi innom Maja og hilste på. Hun har blitt så fin, og jeg er stolt av å være storebroren hennes. Noen dager seinere kom en flott og fin gordonsetter på døra. Hvem er du som er blitt like stor som meg sa jeg? Jeg er Nansen, og jeg har kommet på overnattingsbesøk. Jeg trenger å se hvordan jeg er i forhold til sauen, og så trenger jeg litt trening på fugl. Kom inn. Så koslig! Så utrolig flott du er blitt. Fantastisk fin! Jeg tok med Nansen til sauen, og så fikk han hilse på duene våre.Etterpå så reiste Nansen til Setesdalen for å jakte litt på rypene. De duene borti slaget her har fått det så fint. Her om dagen snekret Kristin og Eskild ferdig taket, og fikk ryddet skikkelig til dem. Duene trenger også trening, så de ble sluppet ut for å fly samtidig. Nå ligger jeg her i buret mitt og tenker på 2014. Jeg har et mål for 2014, og det er få en 1 AK. Jeg vil også bli en VK hund som mamma Trixie og pappa Nicko.Kristin og Eskild mener jeg er klar for en 1AK, så får vi se om jeg klarer å følge opp dette. Det blir vel noen starter på vinteren, så får vi ta en jaktprøve om gangen. Klokka nærmer seg 12, og vi skal snart gå inn i et nytt år. Vi ligger inne alle sammen på grunn av alle rakettene ute, men vi bryr oss ikke spesielt mye om dem. Alle barna har sovna her også, så vi er en trøtt og fornøyd gjeng på den siste dagene av året. Vi her i Kennel Gullura ønsker dere et Riktig Godt Nyttår, så ses vi i 2014.

Onsdag 18 desember

Hei! Nå fikk jeg høre at det var så mange som har savnet meg, at jeg lovte at jeg skulle bli mye flinkere igjen til å fortelle om livet mitt. Ligger inne her i gangen, og det lukter pepperkaker på kjøkkenet. Trym, kan jeg også få smake en. Det synes jeg du skulle gi meg. Egendtlig er jeg litt fornærmet på Trym... Søndag etter søndag, ser jeg han og Eskild i jakt tøy. Men hvorfor får ikke vi være med?Trym er helt hekta på rådyrjakt. Da han var med Eskild og skjøt det første rådyret, så var det gjort.  Men Trym jeg er ingen rådyrhund, jeg er en fuglehund.... Men, vi skal vel ikke klage. Eskild har tatt oss med masse på jakt. 
Vi er blitt godt kjent med rugda her hjemme også nå. Noen jaktprøver i høst ble det også. GRATULERER PAPPA NICKO med 1AK. Etter mange jaktprøver fikk endelig pappa Nicko sin 1AK på skogen i Egersund. Mottoet er å aldri gi opp. Med 4 flotte fuglearbeid fikk han sin velfortjente 1 AK. Og nå har jeg og Leo noe virkelig å se opp til. Men vi skal klare det. Vi fikk vist oss frem på noen jaktprøver, og nå er målet i vinter å få hver vår 1AK. Kristin hvisket meg i øret her om dagen at nå har hun trent oss en stund, så nå skal vi trene henne opp. Hun har slitt veldig med balansen, og høyre side. Nå skal det trenes opp igjen i skogen slik at systemet fungerer igjen. Jeg er klar for jobben. Kan trene deg mange ganger om dagen jeg Kristin! Bare si ifra du! Så nyttårsforsettet til Kristin og meg er at vi begge skal bli i knallgod form. Kristin og mamma Trixie fikk gått noen jaktprøver i høst også. De gikk til finalen på Vestfold 1. Trixie fikk en 2VK i semifinalen, men etter 2 flotte fuglearbeid i finalen så respekterte hun ikke makkers stand.  
Trøstepremien ble at Kristin ble kåret til helgas beste kvinnelige VK fører og vant et flott smykke. Men mamma Trixie ble kvalifisert til NM og lavlandslaget, og fikk deltatt der med Eskild. Helga etter gikk Kristin og mamma Trixie til nok en finale. Med 5VK første dagen, så ble det finale på søndag. Tiril på 5år var med og gikk hele helga. Med godteposen i hånda, og mange flotte barnepassere i feltet så kunne mamma Trixie gjøre jobben sin. Eskild reiste til Egersund og gikk på skogen med mamma Trixie, pappa Nicko og Leo. Nicko fikk sin 1 AK, mamma Trixie fikk en1AK og en 3AK. Leo reiste djervt, men glemte å sette på bremsen... Det gikk noen meter for langt. Ellers har det vært veldig hyggelig og truffet på flere av søskene mine. På østfold traff vi Rex flere dager. Han er blitt en flott og fin hund, og er veldg lik Leo. Tusen takk til eier av Rex,  Bjørn som var med som handler i flere dager. Mamma Trixie viste dem hvordan dette skulle gjøres og fikk en 1AK. Nikita har vært innom oss flere ganger med eier Jørgen, og det er alltid hyggelig. Hun er blitt kjempepen, og bor jo her i Grimstad. I høst var jeg også med på hytta til Nansen og fikk badet. Han har det fint i England, men skal komme innom oss i jula. Maja var også her en uke sammen med Cara mens Anne-Linn og Tom var i syden, og vi fikk sosialisert Maja litt her med oss. Tikken var også innom oss her på sensommeren. Eierne trodde ikke han kunne svømme noe særlig, helt til Leo og jeg tok med oss Tikken til sjøen. Svømme ja.. Vi fikk nesten ikke Tikken opp av vannet. Han synes det var så gøy å svømme etter pinner i vannet. Tikken skal komme tilbake til oss for vi skal trene litt sammen med han på duer. Vi skal hjelpe deg en dag vi Tikken. Nå må jeg ut å lufte meg litt, men jeg lover at jeg skal fortelle dere om de neste dagene. Da blir det mye kos. I morgen kommer klassen til Tiril for å feire bursdagen til Tiril, og på fredag kommer klassen til Trym for å feire bursdagen til Trym. Får vi også kake? Det liker også jeg....

Søndag 14 juli

Nå er det stille i denne hundegården. Ingen Nansen eller valper å leke med. Nansen reiste på fredag, men han kommer innom og hilser på oss. Kristin og Eskild er veldig takknemlige for alle tilbakemeldinger de har fått. Jeg vet at de setter stor pris på det, og er nok en gang veldig fornøyd med valpekjøperene sine. Dere skal alltid huske på at Kristin og Eskild er kun en telefon unna for å hjelpe dere. De ønsker at alle skal bli så fornøyde som mulig, og er det noe de kan bidra med vil de gjerne det. For vi gordon settere kan være utfordrende, men så er vi desto mer sjarmerende. Vi må nok ha konsekvens og klare grenser. Da har vi det alle best. Både vi hunder og eiere. I morgen eller på tirsdag skal Tikken komme innom. Han er kullbroren til meg og Leo, og vi er kjempespente på om han ligner på oss. Plutselig er alt tilbake til det vanlige. Barna har tatt det veldig fint. De vet at de har oss,  og er kjempefornøyd med det. Vi bader dagen lang nå, og svømmer etter pinner. Leo er også blitt en slik strandløve, og nå svømmer vi om kapp etter pinner. Vi skal begynne treningen nå frem mot høsten. Nå skal vi løpe ved sykkelen, trene apporten, dresseres, og trene på duene. Det er på tide å komme i form igjen. Spesielt for mamma som skal ned noen kilo. Valpene som var her de går snart inn i ungdomsperioden. Dvs uke 12-24. I denne perioden vokser de fort. Musklene styrkes og bevegelsene ligner mer og mer en voksen hunds. Også hjernen deres vokser, slik at valpene nå kan begynne å forbedre de evner som er karakteristiske for rasen til en gordon setter. Etter 12 uke begynner valpene å finne stor interesse for sine omgivelser. De begynner nå å gå på oppdagelse og viser stor interesse for nye steder. NB!!!! Nå er det fint å ha fløyta og godbit folkens. Det er i denne perioden valpen utvikler sitt sanne jaktinstinkt. Behovet for å dominere blir stadig større i 12 ukers alderen og frem til 16 ukers alderen. Ved 16 ukers alderen fastsettes rangordenen. Disse 4 ukene kan være anstrengende, men det er nå viktig at du som eier har vist fra starten at det er du som er LEDEREN. Det er fortsatt viktig å gi valpene positive opplevelser med steder, dyr, mennesker og ting. På den måten sikrer du at hunden ikke glemmer det den lærte i sosialiseringsperioden. Ha en fin sommerdag allesammen. Jeg skal BADE!!

Torsdag 20 juni

GRATULERER MED DAGEN MAMMA TRIXIE. I DAG ER DU 5 ÅR OG MAMMA TIL 17 HUNDER. Tenk på det mammaen min. I dag har jeg vært med valpene og kjørt bil. Mamma Trixie fikk ikke lov til å være med i dag fordi Kristin ville se hvordan det gikk. Ingen kastet opp, og de var rolige nesten med en gang. Kristin og Eskild var kjempefornøyd. Valpene har kjørt noen turer nå, og det hjelper for hver gang. I ettermiddag fikk jeg være med opp på veien for å se på NM sykkel. Litt Hushovd patrioter får vi vel være her i Grimstad. Valpene vokser fort nå, og her om dagen var de innom for helsesjekk. Litt rart å tenke på at på lørdag drar Bajas og Miss Carla til sin nye eiere. Jeg tror de er klare. De spiser alle hundefor, legger seg på ryggen for oss andre hundene, og er klar for nye utfordringer. Nansen skal være igjen hos oss et par uker til for han skal reise helt til England. Før dere valper nå skal reise til fjells bør en ordre slik som sitt og dekk være drillet inn. Videre bør innkallingen kunne gjennomføres både verbalt og ved hjelp av fløyte. Noen læresetninger som burde kunne danne trening av oss hunder såvel hjemme som på fjellet er:
*Vi hunder må vite hva menneskene krever før de krever
*De må korrigere oss hunder når vi er på vei til å gjøre feil-ikke etter at feilen er gjort
* De må rose oss hunder når vi gjør noe riktig-men ikke overdrive rosen
*De må øke kravene suksessivt
* De må opptre rolig og bestemt ovenfor oss
En forutsetter etter hvert at dere valper har fått den nødvendige hjemmedressuren dere skal ha, og videre at dere under oppveksten fra valp til unghund har fått anledning til å gjøre dere godt kjent med forholdene ute i naturen. Hunden sitt luktesans er et mysterium for  menneskene. Vi kan lukte oss frem til de utroligste ting og på de mest trafikkerte steder. Dere må få anledning til å gjøre dere kjent med naturen med sine tusener av lukter før eieren deres kan forvente at dere som unghunder vil kunne presentere et jaktlig godt søk, eller for den del, bringe fugl for skudd. Dvs ta stand på jaktbart vilt, og med det mener jeg vill hønsefugl. Bare gled dere småtassene. Dette er kjempegøy:) Dere har mye å se frem til.

Mandag 17 juni

Hei alle dere små. Tenk at i dag er dere 7 uker, og det er min siste uke med flere av dere. Tenkte jeg skulle gi dere noen gode råd på veien. Still dere opp, nei det klarer dere vel ikke. Men husk at vi hunder er flokkdyr og er svært sosiale. Det er derfor så mange mennesker har oss hunder. Men vi må lære å være alene enten det er hjemme eller andre steder. Dette er viktig at de nye eierene deres husker på. Det må begynnes i god tid før dere skal overlates til dere selv i flere timer. Det er viktig at deres nye eiere begynner med svært korte tidsrom. Ved at de for eksempel går til et annet rom i hjemmet deres. Det kan være nok i begynnelsen å gå ifra dere et minutt eller to. Takler dere dette uten å pipe , bli urolig, eller bjeffe kan de øke tiden gradvis. Etterhvert må de gå ut av utgangsdøren i korte øyeblikk. Tilvenningen av å være alene kan med fordel gjøres på forskjellige tider av dagen. Slik unngår man problemet en del hundeeiere har med at dere valper kun takler å være alene på dagtid, men blir urolig og engstelig deresom dere skal være alene på kvelden. Det er også viktig at eierene deres alltid går tilbake til dere imens dere er stille or rolig. Begynner dere å pipe og bjeffe så skal eieren deres vente til dere blir rolige i et øyeblikk. Husk at eieren din da er en STOR godbit når han/hun kommer tilbake. De er tross alt det viktigste i livet deres. Viktig at dere får positiv opperksomhet når dere gjør noe eierne deres liker enn at dere får skjenn når dere gjør noe de misliker.  Det er viktig å bygge opp treningen med dere slik at dere ikke blir urolige og begynner å rope etter eierene deres. Det er også viktig at de ikke gjør et nummer av at de kommer og går, ihvertfall til dere er trygg på å være alene. Dere vil uansett vite å sette pris på eieren deres når de kommer tilbake.
Husk dere er smartere enn hva de tror:)  
Det kan også hjelpe om dere har en leke å bite i når eierene deres går ifra dere. Så lenge dere er trygge, godt luftet på forhånd, har vann og noe å aktiviseres med så vil dere valper slå dere til ro. NB! Viktig at tyggeleker til dere valper skal være store og solide slik at dere valper ikke ødlegger dem og skader dere selv ved å svelge biter. Skulle ikke dette fungere så får de nye eierne deres ta en telefon til Kristin og Eskild. Jeg har klart det fint, og det vil nok dere også gjøre. I går var Sofie på besøk og så på alle valpene mine med familien. Hun var og besøkte meg 4 ganger imens jeg var valp. I går kunne jeg presentere meg som en stor, fin og flott gordon setter. Det skal dere også bli. Og jeg gleder meg til å følge med på dere. Ok, Kristin og Eskild. Ingene piping her. Da kan de få komme ut av hundegården.

Mandag 10 juni

I dag har jeg fått være med 1 klasse på sommeravslutning. Stas og være den eneste hunden. Vi har vært ved stranda og grillet og badet. Passet meg perfekt. Pølse og bading. Ungene synes det var stor stas og få kaste pinne, og gå rundt med meg i band. Når jeg kom hjem igjen så har jeg fått leke litt med alle de nye fine søskene mine. Kristin og Eskild har begynt med den første oppdragelsen som er å gjøre valpene stueren. Hvis det ikke regner ute, så tar de nå konsekvent valpene ut for å gi dem mat. Deretter får de gjort fra seg, lekt og så slokner de alle sammen igjen. I utgangspunktet er vi hunder et renslig dyr og vi trives lite i egen møkk. Dersom en er konsekvent med alltid å ta valpen ut etter at den har spist, så vil valpen snart ta etter og selv si ifra når behovet melder seg. Når valpen har lekt er det også viktig å la den få gjøre ifra seg det fornødne. Ellers så ser jeg at de krever mer aktivitet enn tidligere. Nå er det veldig gøy å utforske område rundt her. Løfte litt på sko, tygge litt på hyssingene, spise litt på crocsen, bite barna litt i ørene, herje rundt med avisene under trappa, klage litt til Kristin og Eskild når vi kjeder oss, smake litt på blomstene, og legge oss på rygg når mamma Trixie kommer. Hun er fortsatt litt streng. I dag så jeg at hun løftet opp den ene valpen og la den på ryggen. Ikke noe kjære mor her nei:) Disse småtassene ble også testet på rypevingen og på luktesansen i dag. Ganske intressant å observere dem da. Plutselig ble de veldig ivrig. Artig å se instinktet deres. Tenk at jeg også var sånn. Jeg ble trent på due i dag tidlig, og nå gleder Kristin og Eskild seg til høsten. Jeg var komplett rolig, og nå skal jeg jakte på min 1 AK i høst. Kristin fortalte meg at nå begynner snart den fysiske treninga. Det blir en del sykling. Jeg gleder meg! Kom, kom. Nå driver Kristin med innkalling. Jeg blir med valpene inn jeg. Nå er det natta. Sov godt alle søskene mine. Vi ses til en ny aktiv dag i morgen.

Fredag 7 juni

For en uke dette har vært. Det begynte med tordenvær forrige lørdag. Nettet røyk her, og siden har vi dessverre vært uten. Forrige lørdag kom også 3 av de som skal få ta med søskene mine med seg hjem. Det var en hyggelig dag, og koselig å treffe de nye eierne. Disse små valpesøskene mine er nå begynt å bli små hunder med stor utforskertrang. De blir mer og mer selvstendig og lydnivået øker betraktelig. I tillegg til mamma Trixies melk, så nå får disse små søskene mine her 4 små måltider om dagen. Jeg vet at de snart skal få smake litt pølse, leverpostei, rå eggeplomme og kokte moste grønnsaker. Litt surmelk og vom skal de også få smake. I tillegg til et godt valpefor av god kvalitet, kan valpene også lære seg å smake på noe annet. Det at de smaker på noe annet er til stor fordel for valpens immunforsvar og trivsel, og gir dem også en mage av stål. Her ser jeg de får to store matskåler som de står rundt. Det er for at alle skal kunne spise seg mett. For at valpene skal lære å balansere, gå på ulike underlag og få utfordringer så ser jeg at Kristin og Eskild tar de ut flere ganger om dagen. Jeg har gitt vekk min hundegård nå, slik at de i flere timer kan være der. De har også med seg hundeputa ut slik at de kan sove i den når de blir slitne. Valpene skal også sosialiseres med mange mennesker nå. Det skal jeg love de har blitt denne uka. Her har det vært bursdagsfest, førskolegruppa har vært på besøk, Trym har hatt vennegruppe og valpene har fått være sammen med Leo, pappa Nicko og meg. Selv om det har vært mye besøk her er Kristin streng med besøkene. Hvis valpene sover er det ingen som får vekke de. Hun passer også på at de har det tørt og lunt. Så kan jeg se at de har fått slike fine halsbånd som jeg og Leo bare i miniatyrstørrelse. Nå skal vi bare nyte helga og leke med barna her. Noen stup i sjøen blir det for oss store, og til neste uke vet jeg at de skal begynne å lære valpene innkalling på fløyta. Det gleder jeg meg til å se på.

Torsdag 23 mai.

Hallo oppi valpekassa. Så stor dere har blitt på kort tid. Smatt, smatt. Pusser de tenna på dere? Hva er det dere har fått? Deres første ormkur mot spolorm,hakeorm,piskeorm og bendelorm. Så denne medisinen skal hjelpe dere mot de fleste innvollsormer, deres larvestadier og egg. Ok, hvis jeg skjønner riktig så skal denne aktive substansen hemme karbohydratomsetningen hos noen innvollsorrmer. Det vil si at parasittene dør av sult. Og noe skal virke som en nervegift på andre invollsormer slik at det blir en lammelse av parasittene. Kompliserte greier dette her, men det fungerer sikkert. Hvor er mamma Trixie. Ute og løper. Så hun klarer ikke å holde seg i ro nei. Hun er en jeger den dama, og må ut, bare må ut!!!  Så artig at dere har begynt å boffe, springe rundt i valpekassa, lekesloss og lage mye lyd. Hei du! Du kan slippe broren din nå. Du trenger ikke bite ham lenger i øret. Skjønner du ikke at det er vondt. Han hyler jo som bare det. Ok, så skal du nok gjennom denne fasen også. Rappo, her. Nå må jeg gå for Kristin roper på meg. Sitt! Vil du ha en godbit. Nam, men hva er det inni skiva. Du må ha litt ormkur du også. Det er ikke bare Trixie og valpene som skal ha. Alle i husstanden må behandles på likt. Skal vi gå ut å apportere litt. JAAAA! jeg vet at en jakthund skal kunne apportere. Å drive med jakt uten at vi hunder apporterer er jaktetisk ikke forsvarlig. Vi hunder skal på ordre kunne søke apport, dvs vi skal lete opp skutt vilt og bringe dette raskt og skånsomt tilbake til jegeren vår. Vi skiller mellom lystapport og tvangsapport. Lystapport er når vi hunder i ren lyst leter opp viltet og apporterer. Det motsatte finner dere når når vi hunder uten lyst men tvang apporterer. De aller fleste hunder er fra naturens side lystapportører og dette bør en bygge videre på. Jeg har apportert fra jeg var valp, men da som lek. Spesielt i vannet. Jeg stuper fortsatt fra brygga etter pinner, og det skal jeg gjøre nå. Apport! Og da tar jeg dagens første bad! Herlig!!!!

Tirsdag 14 mai

Mamma, kan jeg få holde en valp, mamma kan jeg få holde en valp. Hører de maser litt der inne. Må nok bare innrømme at de nye søskene mine er litt mer populær enn meg om dagen. Nå har valpene åpnet øynene sine, og de har begynt å gå rundt i valpekassa. Mamma Trixie lærer de mer og mer rutine på dagen. Når de har spist godt og er klar for å sove tar mamma seg en tur ut. Men siden barna ikke får borti valpene så mye enda, så tok barna meg med til gapahuken i helga. De skulle plukke hvitveis, og vi skulle få løpe litt. Jeg har også fått hilst på de ny søskene mine, men foreløbig  så skal ikke mamma stresses for mye. Så vi holder oss for det meste ute i hundegården. Til vanlig er vi også innehunder, og vi elsker å ligge på stua sammen med Kristin og Eskild. Til vanlig har vi fast plass på kjøkkenet. Helt greit. Det er der det er godbiter og kjøkkendressur som Kristin kaller det. Mamma Trixie får gå løs så mye hun vil ute her, men hun blir litt stresset når hun skjønner at vi drar på tur uten henne. Rappo, nå holder du deg inne i den hundegården. Uff, nå gir jeg deg snart opp. Kristin er ikke blid. Jeg er en liten apekatt, og klatrer over hundegården. Nå hoppet jeg ut vinduet og klatret over taket. Det er ikke gøy å stå her, når det er så mye gøy rundt forbi. Jeg skal jo jakte, ikke stå her. Rappo det er ikke jaktsesong nå, men kansje du vil apportere og leke litt. Jaa, aldri vanskelig å be. Men hundegården er trygt og godt sted også. Eskild fortalte meg at et grunnleggende element for oss hunder er trygghet  akkurat på  likt med menneskers behov. Dere skal ha deres egen plass, deres eget private sted å kunne trekke dere tilbake til når der har behov for å hvile. Det som er viktig for søskene mine nå når de kommer til nye eiere er at første bud er å legge forholdene til rette for de nye valpesøskene mine. Slik at de finner den tryggheten og tilliten som de bør ha krav på. Eskild fortalte meg også at hunden er et flokkdyr hvor rangordenen er et helt nødvendig element, og hvor det finnes kun en leder. Av hensyn til rangordenen bør det kun være en dressør, og en leder. Den øvrige familien kan med fordel ha et mer avslappet forhold til dressuren. Flere ledere vil lett kunne forvirre og bidra til at vi hunder føler oss usikker, kuet og vi kan vise lite iniativ og selvstendighet. Grunnlaget for at en skal lykkes med å få valpen til kamerat og en jakthund som vi ønsker ligger nettopp i den dressur og den oppdragelse vi makter å tilføre dere unghunder. Siden vi er to som dresserer her, så har du lært fløytedressur Rappo. Men hvis Kristin og Eskild dresserer meg hjemme her nå, er det alltid en som dresserer om gangen. Hvis det ikke er øvelser som de trenger å¨være to til da. Ok, Rappo. er du klar for litt lineføring. Vi skal på utstilling neste helg, og vi må trene!!!

Torsdag 9 mai

Hei mamma Trixie, hvordan går det med søskene mine. Kjempefint. Tiril fikk akkurat holde en liten valp noen minutter. Det er greit for meg. Jeg er trygg på familien, og vet de vil det beste for meg. Dessuten vanker det mange godbiter på meg om dagen. Kansje jeg blir litt bortskjemt Rappo. Du fortjener det mamma Trixie Er det mye jobb? Frem til valpene kommer seg på beina, ser, hører og klarer å tisse og bæsje selv så er det jeg som står for alt arbeidet. Det er ikke før i uke 3 at Kristin og Eskild må hjelpe til litt mere. Nå venter jeg på at søskene dine skal åpne øynene. Det begynner med små øyesprekker, men det går vel noen dager til før det skjer. I neste uke Rappo skal det skje mye. Da skal valpene åpne øynene, ørene og de skal ta sine første skritt. Kristin fortalte meg at grunnen til at hun har et antiskliteppe med fleeceteppe oppå er pga at det er varmt med fleece og at dette gir et stødig underlag slik at de små valpepotene får god støtte når de skal opp å gå. Hun fortalte meg at de også må passe på å klippe de små valpeklørne slik at de ikke henger seg fast og riper i hverandre sine øyne. Og så vil vi ikke at valpene skal ripe i pattene dine Trixie. Vil du bli med snart på tur mamma? Om en stund Rappo. Foreløbig så er det greit med noen runder rundt huset. Jeg liker ikke å være så lenge borte fra valpene mine om gangen. Jeg vil være en god mor. Kristin og Eskild har lovet meg at når jeg har gjort jobben min med valpene så skal jeg få være en skikkelig jeger igjen. Til høsten så er jeg nok i form igjen, og du også Rappo

Mandag 6 mai

Hei! Flagget til topps! Hva skjer nå? Vet at valpene er en uke i dag. Gratulerer med 7 års dagen Silje. Det er jo din dag. Jeg hører de synger bursdagsangen for deg. Hei, hva skal vi få? Her er kaka di Rappo. Får vi grisøre Silje. Du er snill du. Det er jo bursdagen min i dag Rappo- Alle skal kose seg. Litt av bursdagsgaven min Rappo var at jeg skulle få holde en av valpene noen sekunder for første gang. Den var helt nydelig. Og så har den første valpen tatt sine første steg i valpekassa i dag. Utviklingen er helt utrolig. Tenk at du var så liten Rappo. Jeg gleder meg til alle vennene mine skal få se de fine valpene. Kan vi ikke beholde en pappa. Nei Silje, ikke denne gangen. Vi har 4 store sterke flotte gordon settere og de skal vi fortsette å ha. Hei, skal dere bade nå Trym. Jeg vil også være med. Vi skal redde brygga Rappo. Isen og vinden har tatt den litt langt ut. Så når sommeren snart kommer, så kan du få stupe fra brygga igjen. For å si det sånn Rappo. Det er ikke noe å bade etter enda. Det var ikke akkurat varmt.......Legg deg i solstrålene og nyt litt varme du og kos deg med grisøret:)

Lørdag 4 mai

Hei dere to. Hvorfor går dere i turtøy og så får ikke jeg være med? Hei Rappo. Silje og jeg har vært på speiderleir på Hove i Arendal. Og der er det mye flått. Vet du Rappo at det er den plassen i Norge som har flest flått med borellia. Vi ble ikke bitt. Har du fått på flåtthalsbåndet ditt Rappo. Bra! Vi må passe på deg vet du.Det er tida for å sette på det nå. Hvordan går det med valpene Rappo. Har de vokst siden i går? Kristin fortalte meg at de vokser ca 10% i døgnet den første uka, og så ca 5% i den neste uka. Den største hannhunden vår veier nå 840 gram, og de er alldeles til å spise opp. 5 dager til så begynner de å åpne øynene sine. Og vi kan nesten ikke vente. Nå kravler de rundt i valpekassa, og vi kan se at det blir litt mer rutine på dagene. Trixie tar seg en liten pause når de har spist og det blir stilt i valpekassa. Ellers så hører vi slike små gode koselyder hele tiden. De har en fin vekt allesammen og kryper rundt. Noen få dager til så begynner de å stabbe seg opp på beina. Utviklingen er voldsom, og det skjer noe nytt fra dag til dag. Rappo, vi tar en tur til Gapahuken i morgen. Vi tar lunsj der. Dere gutta og vi tar oss en søndagstur. Nå skal vi inn å slappe av litt Rappo. Her er lørdagsgodtet ditt:) Grisøre. Du er snill du Trym. Ha en fin lørdagskveld!

Fredag 3 mai

Hei Kristin vil du ha en skikkelig Rapposuss. Jeg kan tørke tårene dine jeg. Nå kan jeg se du er lei deg Kristin. Hele huset er litt lei seg i dag Rappo, sier Kristin. Vi har mistet to av de nye valpene våre. En hann hund og en tispe. De var født så veldig små, men vi har hele tiden hatt håpet sier Kristin. Vi har vært til dyrlegen med de 2 ganger og matet de ekstra døgnet rundt. Det har vært tungt og vært oppdretter denne uken. Slik er dyreverdenen sier Kristin og gir meg en god klem. Det er den sterkeste rett. Silje måtte også ut av skoletimen i dag for hun var så veldig lei seg, men det betyr bare at vi alle bryr oss ekstra om dere. Nå skal vi legge dette bak oss Rappo og så skal vi nyte de fantastisk 7 små jegerene som vokser som bare det i valpekassa. De har begynt å kravle rundt, og nå har de en vekt på ca 700 gram. Mamma Trixie gjør en god jobb. Hun savner å være med oss litt, sier Kristin  Innimellom kommer hun en runde på kjøkkenet og stua for å si hei. Hun tok seg en runde nedpå jordet i dag, og pang så stod hun i stand. Eskild kom opp bak henne og mamma Trixie reiste en skogsdue før hun pent satte seg igjen. Så hun er nok ikke helt i ammetåka lell. Det har vært en slitsom dag sier Kristin. Jeg trenger en luftetur. Noen som blir med? Og det spør du om..................

Onsdag 1 mai

Hei Rappo. Skulle ønske du kunne komme inn. Vær så snill pappa. Kan ikke han få være med inn litt. Nei, sier Eskild. Valpene og Trixie skal ha ro. Du får være sammen med Rappo i hundegården. Tiril savner meg. Hun er jo bestevennen min, og så er hun fantastisk lur til å gi oss hundemat. Det er vår hemmelighet. Et par boff, så kommer hun og gir meg litt ekstra for. Hun er snill hun. I dag fortalte hun meg at valpene inne er døv, blind og følsom for berøring og temperatur. De har bra smakssans, men dårlig luktesans. Framparten fungerer, men bakparten blir mest slept med. I valpekassa er det  22-24 grader. Da har de det bra allesammen. Mamma får visst mat hele tiden. Det er visst for at hun skal produsere masse melk. Tiril fortalte meg at i dag, så har de veiet valpene. Ingen tvil om at det er kamp om pattene. Men slik skal det være i dyreverden. Nede i sauefjøset kom det 2 lam til også. Gleder meg til høsten igjen jeg. Da er vi litt mer i fokuset igjen. Du er nok i fokuset lenge før det Rappo. Snart skal vi ut å trene litt på duene igjen, og fortsatt terpe på apporten. Blir aldri ferdigutlært på det. Det må det alltid øves på. Men det synes jeg er kjempegøy. Akkurat nå ligger jeg og ser utover fjorden. Gleder meg til det blir så varmt at vi kan stupe fra brygga etter pinne igjen. Bortsett fra å jakte er det min favoritt ting å gjøre. Jeg ligger å spaner etter herr og fru Svane. Mamma Trixie fortalte meg at de er på plass igjen som alltid. Våren er her:)

Mandag 29 April

HURRA! Flagget til topps. Jeg hører det knirker inne under trappa. Oi, her kommer barna og forteller meg at jeg har fått 9 fantastiske flotte søsken i natt. Jeg har fått 5 nye søstre og 4 nye brødre. Utrolig stas. I dag på morningen har barna hatt biologitime i hundefødsel isteden for å være på skolen. Jeg skjønte det var utrolig stas å kunne fortelle det på skolen. Dere har jo rene dyreparken hjemme får vi høre hele tiden. Trodde alle har det slikt jeg. Jeg og Leo må stå her i hundegården nå, men det er vi så vant til. Vi kryper bare inn i det varme fine huset vårt når det stormer som verst ute. Mamma og valpesøskene mine skal ha absolutt ro i 2 uker nå, så de bor under trappa i gangen. Der er det varmt og godt, og rett ved siden av kjøkkenet. Mamma Trixie trives best når hun får være en del av familien. Jeg så henne ta en liten æresrunde på plena isted, men jeg kunne ikke se på henne at hun har fått valper. Men så er hun den beste mammaen i hele verden da. Det vet jeg og Leo. Blir spennende om hun har tenkt å være like streng med de nye valpene som hun var med oss. Nå skal valpene ligge i den fine valpekassa i 2 uker før de åpner øynene. Etter 3 uker starter pregingen fra andre dyr og mennesker. Da blir det sosialisering på høyt nivå. Jeg skal skrive litt hver dag fra valpelivet her. Nå skal vi feire de små med god mat og et grisøret. Gratulerer mamma Trixie og Pelle med mange nye små jegere:)

Lørdag 13 april

Hei dyrlege Nils. Har du kommet hjem for å hilse på oss. Litt kos også går du videre. Bææ, bææ. Har disse ulldottene blitt viktigere enn oss nå. Kristin klappet meg og fortalte at alle sauene også må få vaksine. De er ikke så lett å ta med til dyrlegen, så derfor må dyrlege Nils komme til oss. Og så hørte jeg av Trym at nå har de to første lammene kommet, så nå blir det vel liv og røre her etterhvert. Jeg hørte også ved frokostbordet i dag at Kristin og Eskild avtalte med Silje at hun må vente en uke med sin 7 års barnebursdag. Dette er fordi mamma og valpene skal ha absolutt ro i 14 dager etter at de er født. Kristin er streng da, og barna tar ingen venner med hjem i denne tiden. Men disse barna er så aktive uansett at jeg tror ikke det blir noe problem. Jeg hører barna har nedtelling her, så det blir sikkert spennende. Akkurat nå er de igang med å telle due egg og duebabyer, lam og blåveis i enga. Mamma Trixie løper rundt med dem, og her står jeg i lina. Jeg klatrer fortsatt over hundegården som en apekatt, og Kristin er fremdeles ikke blid på meg for det. Kan hun ikke bare skjønne at med all den skogen her så er det veldig fristende. Vi må være strenge med dere nå, så dere ikke løper ut på isen sier Eskild. Den er ikke trygg lenger, selv om det var snøstorm her for 2 dager siden. Egendtlig skulle vi vært på Knaben i helga på jaktprøve, men føreren ligger dessverre i hals og bihulebetennelse. Bare vent sier Kristin. Vi skal nok komme sterkere tilbake til høsten alle mann. Vi har vel tenkt å trene dere til å bli gode jakthunder. Nå skal vi legge oss i trening, og finpusse på alle elementene. Apporten skal vi repetere jevnlig, og så skal vi nok få trent litt jevnlig som vi pleier. Tror dette blir bra jeg. Mamma Trixie er fortsatt i fin form, men kresen i maten. Hun primadonnaen der får akkurat hva hun vil. Fin dame ja......., men fortsatt streng. Her kommer hun. Best å bare legge seg på rygg. God helg allesammen.

Tirsdag 9 april

Hei! Nå ligger jeg her i stua og er litt sliten. Det er koslig å få ligge ved siden av sofaen til Kristin og Eskild. I helga har jeg og Leo fått sovet i campingvogna. Vi har gått 3 dager på Hovden i blytungt føre. Kristin gikk med snøen opp til låra i enkelte partier, og det var en prøvelse for førere og hunder. Men det var godt med fugl. Jeg kom ikke i fugl, og det var litt synd. Leo ble slått i siste sekund i fugl på søndag. Men etter 90 minutters slipptid, og tre harde dager i fjellet så var ikke den hardtarbeidende Leoen i samme farta lenger. Men, på vei ned igjen fikk vi løpe litt og Jeg fant et kull på 5 ryper. Leo sekunderte og Eskild avstandsreiste meg på 30-40meters avstand... Jeg var komplett rolig. Litt etterpå hadde Leo og jeg samstand. Eskild avstandsreiste fra ca 20m og vi reiste djervt og presist 4 ryper. Vi var begge to komplett rolige, men Leo tok et par steg da det letta 4 nye ryper under utredning. Men vi har ihvertfall vist at vi er klare for Ak, så i helga prøver vi på nytt i Nesheia. I går var mamma og pappa så rastløse at da fikk vi være med dem på tur i skogen her. Mamma er i skikkelig god form fortsatt. Hun skal få beholde formen sin så lenge hun er i stand til det, så justerer hun seg nok på slutten av graviditeten sin. Det er mange som har ønsket seg en valp fra henne, så Kristin og Eskild skulle nok ha ønsket at det var 20 valper i magen hennes. Men slik er det heldigvis ikke:) Den gode nyheten i helga var at Eskild og Leo fikk tatt apportbeviset til Leo (jeg hadde jo det fra før :-). Da er vi klare for å jage etter vår første AK premie. I dag skal kun jeg være med Eskild på tur. Har nok løpt litt for mye sammen med mamma. Det er alltid gøy, for hun finner støtt fugelen. Men av og til er det sunt å få være med helt alene. Jeg skal vise Eskild jeg, Jeg har jo lovet ham at jeg skal bli en fin og stor jakthund. Jobber med saken:)

Tirsdag 2 April

Hei! Jeg må bare fortelle dere noe. I dag kom Kristin og Eskild og fortalte meg at jeg skal bli storebrorhund. Mamma har vært hos dyrlege Nils i dag og der så de på ultralyden at hun har masse søsken til meg og Leo.  Hun har vært i Narvik på besøk til Blåstøytens Pelle og blitt parret. Hun koste seg kjempemye der, og fikk være med på fjellet. Pelle og familien måtte jo vise henne litt rundt. Hun fine mammaen min. Ja fin er hun. Det har vi bevis for nå. Vi var på  internasjonal utstilling i Kristiansand, og der fikk hun championatet sitt og ble N UCH. Kristin og Eskild ble kjempeglade. Jeg vet at utstilling er ikke akkurat  det artigste dem vet. Ikke vi heller:) Vi liker bedre å løpe på jakt. Vi gikk jaktprøve på Andøya, men etter 6 landinger med fly så var jeg ikke i spesielt god form. Det var knalltungt føre, og jeg har slitt en stund med formen. Men nå er jeg skikkelig i farta igjen og gleder meg til å stille på start i Hovden til helga. Vi prøvde meg på noen duer i går, og jeg var komplett rolig. Men nå skal vi til fjells, og det blir spennende. Tidligere i påska var jeg og Leo på Harpefoss på besøk til broren vår Gulluras Rossi. Han var så lik oss at eierne hans tok feil av oss hele tiden. Kristin måtte le av dem, men hun kjenner igjen oss ganske godt. Iver synes det var kjempestas med oss, og så måtte vi bare vise ham GPS min. Det synes han er skikkelig kult. Så neste gang vi ses så skal han nok få prøve den litt mere. Dessuten har vi en avtale om at han skal ta med Rossi og komme å besøke meg i sommer. Det gleder vi oss til.

Lørdag 15 desember

Hvem sa at sesongen var over? Nei, det var den ikke. Mamma Trixie vant nemlig appetitt cupen, og forrige helga så fikk vi alle være med til Brynsberg Herregård i Sverige. Skikkelig gøy! Her fikk vi jaktet på fasan, og det var fri avskyting som en del av premien til mamma. Eskild og Kristin var skikkelig stolt når de fikk skutt sin første fasan for meg. Jeg til og med apporterte nyskutt vilt for første gang. Utrolig gøy! Da fikk jeg masse ros. Vi fikk alle skutt fasan for oss, men selvsagt ble det skutt flest fasaner for mamma. Dette var tross alt hennes premie. Synes hun var snill som lot oss andre også få prøve litt jeg. Det var rart å jakte på fasan i snøen, men det var nok ikke så vanskelig å se at vi trenes i skogen og har gått en del lavlandsprøver. Det lå litt i blodet på oss. Vi har nemlig tenkt å bli like allsidig som mamma og pappa. 

Rappo, hva holder du på med? Å, nei nå er ikke Kristin blid. Jeg synes ikke det er spesielt gøy å være i den hundegården etter å ha løpt så mye i høst, så nå har jeg begynt å hoppe over hundegården. Kristin og Eskild er nok litt oppgitt over meg. Først så begynte jeg å åpne hundegården fra innsida. Utrolig hva jeg gjør med nesa og labben, så da måtte de låse hundegården med karabinkrok. Men spretten som jeg er så begynte jeg å klatre over hundegården. Da måtte Eskild snekkre tak, men jeg fant en glipe her også. Nå har det kommet så mye snø her, så nå trener vi avstands sitt i nysnøen. Det var litt rart, kaldt og deilig å få begynne å springe i snøen. Men, vi husket stilen fra i fjor. Nå bare koser vi oss når vi får løpt litt og brukt litt fysikk. Uff, nei nå vil jeg bare krype opp i puta mi på kjøkkenet. Ute har det begynt å striregne. Jeg legger meg litt her og drømmer om den fine vinteren det skal bli

Søndag 11 november

Gratulerer med farsdagen pappa Nicko. Gratulerer også i dag med 3 AK skog på rugdeprøven til Os 1 i Bergen. Tiril klatret over gjerdet her og ga oss alle en skikkelig søndags suss. Hun sa at vi venter på pappa Eskild fordi vi skal feire farsdagen til Eskild og pappa Nicko når de kommer hjem i dag. Tiril fortalte meg at når de kommer hjem , så skal vi alle hundene få et griseøre hver. Mamma Trixie og pappa Nicko skal få litt ekstra god mat fordi de har vært så flink. Mamma Trixie fikk en 1AK i går, og er dermed kvalifisert for rugdeprøven om 14 dager. Hun er skikkelig i form hun mammaen vår. Forrige helga avsluttet vi lavlandssesongen. Jeg var med i kvalifiseringa i Forus Open, men det ble for mye fugl i lufta og jeg mistet finaleplassen min. Først støkket jeg en rugde, men var komplett rolig. Så fant jeg rugda, men Kristin og dommerene fant dessverre ikke meg. Da ble jeg dessverre slått på fugl av makker. Skikkelig kjedelig, men slik er det bare sier Kristin. Vi fikk gode nyheter fra VK og Eskild da. Mamma avsluttet lavlandssesongen med en 1VK. Har alltid sagt jeg at jeg har den beste mammaen i verden. Hun er fortsatt bare litt streng, men det er greit. Hun er jo mamma Trixie. Mamma og pappa får trent mye om dagen. Det nyter jeg og Leo godt av. Får de trent, så får vi også være med. Se og lær sier mamma Trixie og pappa Nicko. Kristin har fortalt meg at nå er min og Leo sin sesong over for i år. Det betyr at til neste sesong så er vi blitt AK hunder. Det betyr sier Kristin at nå er det dags for å få inn apporten slik at vi kan få oss et apportbevis på dere når dere blir 2 år. Men hun visket meg i øret at jeg har vært veldig flink i høst. Jeg kommer på 3 plass i Gordonsetter cupen i høst, og det skal jeg være stolt av sier Kristin. Jeg har visst vist dem at jeg er på tur til å bli en veldig god jakthund. Det var jo også målet mitt. Leo har også noen gode kvaliteter, men han må bare jobbes litt ekstra med sier Eskild. En dag blir han knallgod sier Eskild. Bare vent og se. Men inntil da, så må det trenes og trenes. Hei mamma og pappa, så flinke dere har vært. Nam,nam, nå skal vi bare kose oss med grisøret.

Fredag 26 oktober

Voff,voff. Det er fredag Kristin og Eskild. Nydelig vær! Hvorfor ligger vi i denne hundegården? Skal vi ikke reise noe sted? Nei, sier Kristin. I dag skal vi ta en tur i skogen. I helga skal vi være med de små på elgjakt. Nå har de gått to helger alene på elgjakt sammen med naboene, så i helga har vi lovet å være med dem. Siste helga vi kan få skutt elgen nå, så vi gleder oss til en fin dag sammen med alle naboene. Men neste helg Rappo da skal vi reise til Forus open. Egendtlig skulle vi ikke til Stavanger sier Kristin, men slik går det når du er blitt en så utrolig flink jakthund. Da blir jeg litt stolt når Kristin sier dette. Jeg logrer litt ekstra med halen og gir Kristin en stor sleik(suss) midt i fjeset. Dere skjønner at jeg fikk plass forrige søndag på Romerike sin prøve. Det var ikke mye fugl i terrenget, men Eskild er alltid evig optimist og tok meg og Trixie med. I fjerde slipp så ser Eskild meg stå i stand i nedoverbakke. Jeg er flink gutt og blir stående til Eskild  og dommeren kommer til. Eskild velger å reise meg mot ham, og jeg reiser djervt og presis en fasan. Eskild blåser i fløyta, og jeg er rolig i oppflukt og skudd. For en flink gutt sa Eskild til meg. Dommeren ga meg en 1 UK og var kjempefornøyd han også.  Eskild ble så glad at han ga dommeren en klem. Dette har vi jobbet for en stund Rappo sier Eskild. Vi sendte en melding hjem til Kristin om at nå måtte hun få barnevakt. Vi skal til Forus Open. Så derfor var jeg lur nok til å få med meg en jaktprøvehelg til. Egendtlig så var jeg og Leo ferdig for i år. Nå skulle det prioriteres mamma Trixie og pappa Nicko. Endelig skal de få komme på hjemmebane og gå på skogsfulgprøver noen helger. Men først skal jeg til Forus. Jeg og mamma Trixie var stolte av at vi ga Eskild en så fin helg på Trøgstad. For ikke så lenge siden ringte broren min Rex til meg. Han skal starte på sin første prøve i helga. Han skal stille på Mjøsprøven 2. Vi sender masse lykkeønsninger her fra Kennel Gullura. Ellers har Eskild lovet å ta oss med opp på jakt i Fyresdal igjen snart. Det gleder vi oss til. God helg fra alle oss her i hundegården.

Torsdag 18/11-12

GRATULERER MED 3 PLASS I LAG NM I DAG MAMMA TRIXIE. Gratulerer med en 4VK også. Nå ligger jeg i campingvogna sammen med verdens beste mamma. Kristin er ikke med i helga, så nå har hun reid opp sin seng til meg og mamma. På den andre siden av oss ligger Eskild. Jeg lukker øynene mine og tenker på en fantastisk høst. Det har vært litt hektisk, men utrolig gøy. Etter en litt rolig sommer for oss, så kom høsten plutselig veldig brått. Nå skulle vi ikke lenger hilse på duene Per og Pia + alle vennene deres, men finne ut hvor langt i treninga vi var kommet. Første turen vår gikk til Snåsa. Mamma Trixie og Kristin gikk i VK og Eskild førte meg og Leo. På Snåsa var det dessverre ikke mye fugl, men knallfint vær og en fin opplevelse. På vei sørover stoppet vi på hytta. Vi skulle se om vi fikk trent litt på rypene. Kristin hadde store planer om å plukke multer til juledesserten, men den hobbyen måtte hun stoppe raskt. Leo klikket helt i hodet og det føyk ryper overalt.Han forfølgte dem langt og Kristin måtte inn og hjelpe Eskild med å føre oss. Mamma og jeg fikk noen fine fuglearbeider, og vi dro hjem for å trene videre. Neste tur gikk til Kongsvold. Kristin og Trixie gikk i VK i NM men røyk ut. Da var det bare å komme over i AK og trene sammen med oss. Kristin var glad til lell for hun synes det er artig at vi kan gå i samme gruppe alle. På lørdag førte Kristin mamma Trixie inn til en 1 AK med 666,444 og endelig kom den etterlengta 1 AK premien på høst fjell. På søndagen overrasket Leo oss alle og fikk en 2 UK. Eskild fortalte oss alle at han har fine kvaliteter, og var kjempeglad. Mamma Trixie fikk en 2 AK sammen med Kristin. Og det var et fornøyd ektepar som takket for en fin dag, og satte kursen nordover. På mandagen  så tok Kristin og jeg flyet hjem fra Trondheim. Mamma Trixie skulle gå skogprøve på Namsskogen. Og på tirsdag fikk hun jammen meg en ny 1AK og på onsdag en 2 AK. Hun mammaen min var skikkelig i siget. Så kom jakta. En fantastisk uke med Eskild, Jostein og Tom i Fyresdal. Kristin og barna reiste til Tyrkia, så vi kunne ha en skikkelig jaktuke. I Fyresdal trives vi utrolig godt alle sammen. Både 4 beinte og 2 beinte. Etter jakta var det jaktskifte igjen og lavlands sesongen stod for tur. Kristin og Eskild har lånt bestemødrene litt ekstra i høst og det setter vi alle pris på. Det betyr at Kristin kan være med oss litt ekstra på tur, og vi får alle startet på prøvene. Pappa Nicko fikk et lite slag tidligere i høst, og Kristin og Eskild var veldig bekymra lenge. Men pappa Nicko er seig og kjempetøff. Noe har vi jo arvet ifra ham. Vi reiste til Tjølling og mamma Trixie ville ikke gå i VK igjen. Jeg skjønner ingen ting sa Kristin til Eskild. Noe stemmer ikke. Etter litt diskusjon frem og tilbake fant Eskild årsaken. Mamma savner å ha oss valpene, så hun fikk innbilt svangerskap igjen. Masse melk i pattene. Kristin tok hun med i AK igjen for å trene. Men nesa var det ikke noe problemer med. Hun fikk 2 AK på lørdag og 3 AK på søndag. All trening er god trening mener Kristin og Eskild. Helga etter reiste vi til Vestfold 1 prøven. Nok en gang lyktes ikke Kristin og mamma Trixie i VK, men pappa Nicko fikk en 3 AK. Pappa som var så syk for kort tid siden. Skikkelig bra gjort. For 2 måneder siden så var han nesten lam i hele høyre side. Pappa er en tøffing. På søndag gikk vi alle 4 sammen igjen. Da var det min tur til å vise at jeg også vil bli en god jakthund. Kristin førte meg og NIcko, og Eskild førte Trixie og Leo. Først fikk jeg en 2 UK, så var det bare 2 hunder igjen i partiet. Kristin og Eskild melder stand samtidig, men på hver sin kant av terrenget. Nicko klarer ikke å få opp fasanen sin (den klarer å gjemme seg inne i en diger kvisthaug), men mamma Trixie fikk fuglearbeid på sin fasan og fikk en 2 AK. Denne helga var jeg veldig stolt. Da var mamma, pappa og jeg premiert på en helg. På vestfold har det vært fantastisk mye fugl, men da blir det desto vanskeligere å få en 1 premie sier Kristin og Eskild. Helga etter var det vestfold 2 og vi dro avgårde med campingvogna alle sammen igjen. Jeg viste at jeg var i siget og fikk et skikkelig fuglearbeid med en flott stand, fuglearbeid med reis, og jeg var akseptabelt rolig. Mamma Trixie fortsatte i AK og fikk en ny 2 AK og 3 AK. Kristin var også litt stolt. Hun fikk en 2 UK på meg og en 2 AK på mamma Trixie. Kristin synes også det er fint å gå i AK fordi hun sier hun lærer noe nytt hele tiden, og så kan Eskild si hva han synes. Men etter denne høsten så har hun nok bestått førertesten. I dag lyktes endelig mamma Trixie igjen. Hun starter i individuelt NM i morgen, så får vi se hva som skjer. Hvis hun ryker ut, så skal hun være med meg og Eskild i AK igjen. Jeg er også på gli nå, så vi får se om jeg får gått noe i helga. Det avhenger av mamma Trixie, men jeg ønsker henne det beste i verden. Hun er jo verdens beste mamma uansett hvor streng hun er. Lykke til i morgen mamma og sov godt Eskild og mamma Trixie.

Torsdag 14 juni

Hei! Nå er jeg i gang med apport treningen. Mamma er med innimellom for å holde det ved like imens Leo står og ser på meg. Først i dag så har vi varmet opp med at vi alle satt på en linje, så gikk Kristin 30 meter vekk fra oss. Så kalte hun inn en og en hund. Jeg ble så ivrig at jeg styrtet avgårde med Leo. Uff, det var dumt. Da tok Kristin meg i nakkeskinnet og lempet meg tilbake til plassen min. Ikke noe kjære mor her nei. Kristin har blitt mye tøffere etter å ha fått noen tips fra Eskild tror jeg. Etter en stund så terpet vi gå bak, gå bak, gå bak, gå bak. Enda så ofte vi gjør dette er det så fristende og ikke gå bak. Vanskelig det her ja. Energien bobler over. Leo ble trent først på sitt kommando, innkalling og sitt på fløyte. Leo er fortsatt ikke så god på innkalling, så her hørte jeg Kristin og Eskild snakket om å gå helt tilbake til valpestadiet for å lære ham det på nytt. Etter han var ferdig trent var det min tur. Jeg er ferdig med det som heter valpeapport. Jeg har svømt etter så mange pinner i vannet at jeg skjønner hvordan jeg griper ting med munnen og hvordan jeg kommer inn til Kristin og Eskild med denne. Nå bruker jeg en apportbukk i tre som er ca 250 gram. Noen gode råd for alle dere som skal lære hundene deres apport nå er for eksempel og gjøre det i ferien. For å lære apporten så sa Kristin at vi må ha god tid. Innlæringen av apport er svært krevende både for Kristin/Eskild og meg. Vi bør alle være opplagt under treningen. Hvis dere eiere blir irriterte på oss hunder så stopp treningsøkten. Jeg hørte også at har dere ei tispe i løpetid, så vent med treningen til hun er ferdig med hormonforstyrrelsene. Det er også viktig at den grunnleggende dressuren som sitt, dekk og bli sittende må kunnes før apport treningen kan starte. Leo er visst ikke like god på alt dette enda, så han må vente litt til. Kristin hvisket meg i øret at først så skal vi lære deg dette, så kan du lære Leo. Da kan han se hva du gjør. Dere må være forberedt på å repetere apport treningen tre ganger daglig. Det gir best effekt. Det som vi har begynt med i dag er å holde. Kristin satte seg på huk på min venstre side, så åpnet hun munnen min rolig og sakte. Langsomme bevegelser er viktig for at vi skal holde oss trygge. Så løftet hun leppene mine opp slik at de ikke kom i klem mellom apportbukken og tennene. Så sa hun apport i det hun la apporten i min munn. Hvis jeg prøvde å slippe, så korrigerte hun raskt med et nei. Men jeg fikk masse ros når jeg holdt igjen. Etter å ha sittet med apportbukken i munnen et par sekunder så fikk jeg kommandoen takk og fikk slippe apporten. Da fikk jeg ros. Prøvde å slippe for tidlig uten kommando, men da fikk jeg et raskt nei. Dette er hva vi trente på i dag. Når dette sitter kommer jeg tilbake med nye momenter som vi skal øve inn. Nå ser jeg at matskåla kommer. Deilig, og så har Kristin lovet oss et bad i sjøen før kvelden. Deilig med sommer!

Mandag 11 juni

Nå begynner jeg å bli litt lei denne hundegården. Jeg spiser i stykker det jeg kan i ren protest. Jeg er superglad hver gang sola skinner for da er det bading på gang. Hvorfor får vi ikke løpe i skogen eller på fjellet. Jeg skjønner det ikke. Her har jeg fått løpt på fjellet i flere uker og så blir det plutselig stopp. Båndtvang forklarer Eskild meg. Nå er det små rådyr og små fugler som skal få være i fred for slike fartsløver som dere. Nå skal vi bruke tiden fornuftig og terpe inn andre momenter. I går fikk vi forresten melding fra broren vår Rex. Han har nok blitt en staselig kar for han fikk to røde sløyfer på utstilling, og det har jeg hørt er utrolig bra. Er sikker på at han er stolt jeg, og det tror jeg nok eierene hans er også. Vi skal også få stille på utstilling igjen, så snart jeg får tilbake pelsen min. Eskild var litt for flink med saksa i vinter:) Nå om dagen terper vi på å gå bak 4 hunder. Vi settes på jordet og får kommandoen sitt. Der må vi bli alle hundene til vi får en ny kommando. Nåde den som rører på seg. Jeg og Leo prøvde i går, men da tok Eskild oss i nakkeskinnet og lempet oss tilbake til plassen vår. Lov å prøve seg vell, men ikke lurt. Så går Eskild eller Kristin et stykke unna oss og kaller inn en og en hund. Vi andre har ikke lov å røre på oss før vi hører navnet vårt. Vi må også sitte i ro i hundegården til en og en får beskjed om å komme ut. Men det vanker mange godbiter, så vi kan lures til mye så lenge vi får noe godt. Vi får også lov til å løpe rundt på jordet og lete etter fugl, men i det sitt kommandoen blir skreket eller fløyta plystre. Da er det bare å få rompa i bakken. Men jeg synes det er litt vanskelig for det er mye gøyere å løpe rundt. Helt til Kristin eller Eskild kommer løpende og ser stygt på meg. Det liker jeg ikke, så da legger jeg meg paddeflat. Du skal ikke ligge sier Kristin. Sitt. Du har fått beskjed om å sitte. Uff, vi må nok bare terpe og terpe. Selv om dette er den kjedelige delen av å bli en god jakthund. Det må vel til da hvis Kristin og Eskild sier det. Ned til sjøen og bad hører jeg. Da er jeg på plass som et skudd. Finnes ikke noe som er bedre enn å stupe uti vannet etter en pinne eller? Jo faktisk  en ting er gøyere. Det er å finne rypa på fjellet:)

Søndag 19 mai

Hei, hvem vil bade hører jeg på plena. Boff,boff, jeg vil være med å bade.Jeg elsker å svømme ut for å hente pinnen. Vann er gøy! Hvem vil være med å lære Leo å svømme.Nå kommer Kristin for å hente oss. Kom Leo, kom Nicko. Boff, må jeg stå her. Det her er alldeles urettferdig Kristin. Jeg kommer til å bjeffe helt til du henter meg. Bare så du vet det. Hei mamma! Dette må du se. Leo er så tøff i trynet som bare det han, men på et området slår jeg ham. Det er faktisk i vannet. Nå ser jeg Kristin bærer ham uti vannet. Hun holder hånden under magen på ham. Akkurat som en liten unge. Se Trixie. Nå svømmer Leo. Stakkars han har vel ikke noen valg. Det samme gjordet fammi og Kristin med meg når jeg var liten. Var det ikke gøy prøver jeg å boffe til Leo, men han har mer enn nok med å følge med Kristin. Igjen og igjen ser jeg hun bærer ham uti vannet, så han må svømme til land igjen. Så hører jeg hun stolt forteller barna at nå drukner han ihvertfall ikke hvis han faller ut av kanoen. Æhhh, ta vekk den hunden. La han riste seg en annen plass. Silje er ikke alltid så fornøyd med disse firbeinte av oss som krever litt oppmerksomhet. Nå ser jeg Kristin kommer mot hundegården igjen. Sitt, godbit. Sitt, godbit. Sitt, godbit. Jeg vil også ha godbit. Jeg vet at Kristin er rettferdig, så jeg har egendtlig glemt å boffe litt. Inn med dere, og ut med dere Trixie og Rappo. La oss se om dere fortsatt kan gamle kunstner. Før Kristin kommer ned til stranda har vi allerede hoppet uti sammen med barna. Jeg vil gjerne leke litt med dem, men det er ikke helt populært når jeg tråkket i stykker sandslottet. Skulle jo bare leke jeg:( Kristin flytter oss lenger bort, slik at barna får være i fred. Og så får vi leke igjen. Sitt, apport, og ja da er det bare å hoppe uti etter pinnen. Legge på svøm, hente pinnen, for så stolt komme opp igjen, sette meg og avlevere. Godbit. Nam, så du har en godbit på lur for oss også Kristin. Skal gjøre mer som du sier jeg. Bare jeg får en pølsebit. Etter masse lek og morro var det deilig å kunne legge seg i sommersola på trammen for å tørke opp og drømme om alle rypene som jeg skal finne i høst.

Torsdag 17 mai

GRATULERER MED DAGEN ALLESAMMEN, og gratulerer med 8 års dagen pappa Nicko. Endelig slapp vi litt unna denne hundegården, og så var det bare for å fotograferes. Oh, dere har blitt så kjedelige Kristin og Eskild. Har dere nesten glemt oss, enda så sjarmerene vi prøver å være. Hvorfor er disse ulldottene blitt så viktig. Det breker og breker. Barnehagen har kommet hit flere ganger, men vi er visst ikke dem de vil hilse på. Bare av og til da:) Det har kommet mange små lam forteller Tiril meg. Tiril gir meg heldigvis ikke opp. Hun er kjempeglad i meg, og kunne nok tatt meg med hvor som helst. Hun sier til alle at jeg er bestevennen hennes. Alt til sin tid sier Kristin til meg. Hun har vært litt travel i det siste, og det har Eskild også. Lamming! Trodde dere likte å jakte med oss jeg. Men Eskild og Trym har nok en bakplan for oss. For her om dagen så kom det plutselig to nye venner til gården. Det er duene Per og Pia. De eies av Trym, men vi skal få lov til å hilse på de snart sier Kristin. Det er også dags for å ta et intensivkurs i apport nå. Det skal læres før sommerferien har Kristin bestemt. Jeg er godt på vei, men skal finpusses i avleveringen. Leo derimot må lære å svømme, og så blir det full apport trening på ham. Da kan han også vannapport. Stakkars Leo. Kristin har vel ikke tenkt å bære ham uti vannet for å sleppe ham ned. Kan vi ikke bare kaste ham ut av kanoen så må han svømme sier Trym. Han har nemlig hørt at Kristin og Eskild kastet Nicko ut av båten så han måtte svømmetil land. Måtte nok ha vært ganske lurt, for pappa Nicko er en fantastisk svømmer nå. Vi pleier egendtlig å få en lang tur hver 17 mai for det gir Kristin Nicko i bursdagsgave. I dag fikk pappa være med å gå i 17 mai toget istedet for fordi Kristin er alene med alle oss. Eskild måtte på jobb. Men de har lovet oss en lang tur en av de nærmeste dagene, så det har vi troa på. Og dessuten har Kristin sagt at nå må vi begynne å terpe på dressuren igjen. Helt til det sitter. Sitt, sitt, sitt. Ja , jeg setter meg med en gang jeg. Her kommer matskåla med noe ekstra godt oppi. Det er jo bursdag her i dag. Alle flagger for pappa Nicko. Ha en fin dag allesammen, jeg skal kose meg med 17 mai middagen.

Torsdag 19 april

Nå ligger jeg her i hundegården min og tenker tilbake på to fantastiske måneder. Når jeg lukker øynene så kan jeg se for meg store hvite vidder, rypa i lufta, masse spente hundeførerere, masse ukjente hunder, knallblå himmel og sol. De dagene hvor vi holdt på å snø vekk, tåka tok oss, og det var skikkelig med storm, de glemmer jeg først som sist. Selv om det ikke finnes dårlig vær men bare dårlig klær? Eller Eskild? Kristin var litt frustrert når Eskild, jeg og mamma Trixie kom hjem fra Nord-Norge. Eskild han var så frustrert over alle snøballene som vi fikk på oss, selv om vi pyntet oss med kondomdress. Han like gjerne snauklipte oss i rompa, og det var vel ikke så pent. Dette er ikke noen pyntehunder fikk Kristin beskjed om. De skal kunne brukes. Brukes ja, det er helt klart vi vil brukes. Skulle vi ikke bli store fine jakthunder da:) Og jakthund det er jeg på god tur til å bli. Jeg er blitt trygg på å fly og være med rundt omkring. Er en ekspert på å slappe av i motsetning til Leo som stresser og stresser. Slapp av og legg deg ned pleier jeg å knurre til ham, men Leo er ivrig på livet. Etter Tromsø så fikk jeg hjem i hundegården for å slappe av litt. Mamma Trixie, Eskild og Kristin reiste til Danmark for å delta på det norske gordonsetterlaget på lavland. Som jeg skjønte så gikk mamma bra. De kunne ikke være der lenge for plutselig på natta så var de her igjen. Pakket ut av bilen, og så fikk jeg se at buret mitt var på tur inn i bilen. Da gikk det opp for meg at, oj skal jeg også få ut på tur igjen. Tidlig torsdag morgen bar det ut til Kjevik igjen. Jeg hørte Eskild sa at nå skulle vi til Andøya. Der vet jeg det er godt med fugl. Artig ja! Fredag morgen var det opprop. For første gang i historien så møtte det 200 av 200 hunder til start i NM. Mamma fikk da dessverre ikke plass. Kristin og jeg skulle være kompiser i helga, og vi reiste ut i terrenget. Vi gikk og gikk, og etter ei stund var det kun 5 uk hunder igjen. Jeg løp og løp og jobbet steinhardt for å finne fugl, men jeg tror ikke det kunne være noe fugl i terrenget der jeg var. Jeg gikk visst et fantastisk søk ifølge dommeren, så jeg var fornøyd når jeg krøllet meg sammen på hotellgulvet etter en lang dag. I nord Norge gir de ikke opp så lett. Sammenkrøllet med mamma Trixie på gulvet, så hørte jeg Kristin og Eskild begynte å diskutere hvem som skulle føre hvem. Eskild ville Kristin skulle ta over Trixie og gå i VK, men sjarmerende som jeg er så ville Kristin gå sammen med meg. Etter en god forklaring fra Eskild så ga Kristin seg. Jeg bryr meg ikke bare jeg får ut å løpe og finne rypa. Vi dro hvert til vårt på morningen, og i første slipp får jeg fuglearbeid uten reis. Eskild sender stolt over en melding til Kristin som ikke lenge etter ringer Eskild. Hun kan fortelle at de eldste er eldst, og mamma Trixie har en komplett fuglesituasjon og leder VK i Exit cup. Men jeg er jo bare valpen, så litt leking må til. Utpå dagen så møter jeg kompis hare hopp. Skal vi løpe om kapp sier han. Jeg er med sier jeg, og så begynner vi å springe. Hare hopp først, og så jeg. Etter en stund blir han veldig sliten, og jeg spør om han ikke orker mer. Ikke nå sier han. Ok tenker jeg. Da tar jeg deg med tilbake til Eskild, så kan vi leke seinere. Jeg har da apportert en hare. Trodde jeg var flink jeg. Vet jo at jeg ikke er en harehund, så det fikk jeg vist på søket etterpå. Jeg holdt et flott søk ut dagen, og kom tilbake med en 2uk i lomma.Like før dagen er slutt ringer Kristin og mamma Trixie har fått seg en 1VK på årets første VK start. Må vel holde på at Eskild visste hva han sa når vi skulle bytte førere. Jeg er jo gogutten til han far:), og bestevennen til Tiril hjemme. På søndag bar det ut i terrenget igjen. Mamma Trixie kom ikke for fugl, men var med blant de 4 siste inn i 3 runde. Hun gikk fantastisk og fikk toppkarrakterene 6,6,6 4,4,4. Hun kom dessverre ikke for fugl denne dagen, men det gjorde jeg. Litt heit i fugl er jeg enda, men etter noen situasjoner fikk jeg meg en fuglesituasjon.  Fikk en 3uk og med dette så har jeg allerede i en alder av 13 måneder slått mamma på uk premier, og det til tross av at jeg har igjen hele høsten også. Siden jeg fortsatt ikke er stø i fuglesituasjonene så må det terpes på. Allerede i går var jeg og Leo tilbake her på Fjelldal som hører til Agder fuglehundklubb. Der skal vi nå trenes opp på duer, sosialisering, provokasjon, og nyttige råd. På søndag kom vi tilbake etter ei helg på Nesheia. Ingen problemer å se at vi har hatt flott vær. Kristin kom tilbake helt rød i fjeset med store hvite solbrilleringer i fjeset, og Eskild har fått et fint underlag etter mange timer ute med oss de siste ukene. Det kule forrige helg var at Leo også fikk være med å prøve seg. Han er en råtass til å komme i fugl, men han må bare temmes litt først. Ingen tvil om at Leo også har det i blodet, og han fikk veldig gode karrakterer. Det ble ingen premier på oss denne helga, men jeg tror Eskild og Kristin konkluderer med at Leo og jeg er på vei til å bli gode jakthunder. Nå skal vi inn i en ny terpesesong, og det er bare å følge med videre så skal jeg fortelle dere litt mer i de nærmeste ukene hvordan vi skal trenes.

Søndag 4 mars

Hei Leo! Dette må jeg bare fortelle deg. Vet du hva? Her i Tromsø er det kanonvær, fantastisk natur, og utrolig fint. Og enda bedre ble det når jeg så stolt kunne vise Eskild en stand, på kommando reiste jeg rypa, og gikk lovlig langt etter. Det tok litt tid utover dagen før jeg skjønte alt, men utpå ettermiddagen gjorde jeg Eskild glad. Jeg fikk nemlig min første premie. En 3 uk. Jeg er stolt over å kunne vise Eskild på fjellet at dette skal jeg også klare. Jeg skal jo bli like flink som mamma Trixie og pappa Nicko. Det er bare å jobbe hardt skal jeg klare å ta igjen mammaen min for hun har fått premie begge helgene vi har vært nordafor nå. Men jeg er fornøyd. På min 3 jaktkonkurranse har jeg vist at jeg begynner å vise tendensen på å bli en god jakthund. Så Leo, få inn den dressuren der i sør hos Kristin imens vi er borte. Jeg skal bare fly sørover, så må jeg også fortsette på sittkommandoen på avstand sammen med deg. Da får du selskap av meg. Kjedelig med den terpinga hele tiden, men en dag så skal det nok sitte på oss karene også:)Til høsten Leo, da håper jeg vi kan gjøre Kristin og Eskild stolte av oss. Da skal de få med seg litt av noen jaktkompiser på fjellet. Til neste helg skal vi fly igjen. Da skal jeg få lukte litt på disse Meråker rypene. Fammi har sagt at de sitter utenfor kjøkkenvinduet på hytta, så da holder de vel til 5 minutter unna også. Jeg gleder meg:)

16 februar 2012 "1 år"

GRATULERER MED 1 ÅRS DAGEN alle mine valpesøsken.

15 Februar 2012

Hei! I morgen har jeg og Leo bursdag + alle søskene våre. Lurer på om det blir kake da. Tror ikke det. Kristin og Eskild har sagt at de skal spandere en tur til Andøya i helga på meg. Vet dere hva? I helga skal jeg gå min første jaktprøve noensinne, og så skal jeg fly for første gang. Egendtlig er det vel like greit at jeg ikke skjønner helt hva de snakker om når de sier at jeg og mamma Trixie og Eskild skal fly til Andøya. I natt skal jeg visst ligge i flyburet for å bli vant til det også. Vi har fått løpt mye i snøen i det siste for å bli vant til snøen. I Fyresdal måtte vi ha på oss en tricotdress og slike rare sokker. Tror de at jeg skal på karneval eller? Nei, vet dere hva. Jeg skjønte faktisk at det var mye bedre å løpe da. Jeg fikk ikke så mye snø hengende på meg, og da slapp jeg å legge meg for å tygge vekk snøen hele tiden. Det er fortsatt mye terping om dagen. Kristin tok "sitt" testen på meg og Leo i går. Jeg besto, Leo strøyk. Det som skjedde var at Kristin snudde ryggen til meg og sa sitt. Jeg satte meg og Kristin ble veldig glad. Så måtte Leo gjøre det samme, men han respekterte ikke sitt kommandoen. Han kom rundt Kristin og satte seg foran henne for å se på henne. Da har visst ikke Leo respektert kommandoen, og det må terpes på "sitt" mye mer. Kristin og Eskild kan nok se at jeg og Leo er veldig forskjellig. Vi har våre svake og sterke sider. Leo har nok mer trøkk en meg når han søker, men jeg tar igjen veldig mye på å være lur + at jeg er mer ydmyk i kommandoene. Forhåpentligvis så er vi på samme nivå om et år eller to. Det handler vel om å se våre hunders beste, og av og til skynde seg sakte. Selv om jeg tror både jeg, Leo, Eskild og Kristin kan bli litt ivrige innimellom. Det gjelder å sette sammen alle momentene sakte med sikkert slik at hele fuglesituasjonen blir komplett til slutt. Høres veldig greit ut spør du meg. Har det bare vært så enkelt. Siden vi er to valper så ser de nok her forskjellene veldig godt på oss. Jeg liker ikke å få irettesettelser så godt. Det synes jeg er litt skummelt, så det er best å høre etter. Leo derimot. Han har åpne ører tvers igjennom av og til, og så glimter han til enkelte dager og er bare helt utrolig. Men, så finner jeg også ut enkelte dager at jeg bare gidder ikke å høre etter. Heldigvis så leser Kristin og Eskild oss så godt at de skjønner at vi må dresseres forskjellig. Vi må nok trene så mye at alle momentene blir mer stabilt rett hele tiden. Vi skal nok vise de en dag vi Leo. En dag!!!

Mandag 17 januar

I dag så jeg Kristin og Eskild ble glade når de fikk vite at mamma Trixie også er blitt kåret til årets kombinerthund. Hun har vært flink hun! Det vet jeg Kristin og Eskild er veldig fornøyd med, og dette har hun klart bare med høstsesongen. Her er treninga i full gang igjen mot vintersesongen. Mye terping om dagen, og av og til blir jeg bare litt trassig og lei. Gå bak, gå bak, gå bak. Kan de ikke skjønne at det er gørr kjedelig å gå bak. Trodde jeg skulle løpe å bli en flink jakthund jeg. Tar vel ikke igjen morra vår på dette viset. Sitt, så kommer fløyta i det jeg setter meg, og heldigvis godbit. Kan gjøre mye for en godbit jeg, men så glad i mat er jeg ikke. Leo derimot, han er glad i mat han. Han gjør alt for en godbit han. Sitt, bli, her. Sitt, bli, her. Blir litt lei vet du, men skal jeg bli like flink som mamma er det vel bare å følge med i timen. Men vi har hatt det litt gøy også. Forrige helga var vi i Larvik og trente på lavland. Vi fant ikke fugl, men fikk god trening. Kristin var hjemme og spøkte med at hun skjønte ikke hvorfor vi skulle være med Jostein og Eskild til Larvik når rugda sitter rett rundt husveggen. Og jammen hadde hun ikke rett. Dagen etterpå var vi på tur her, og 200 meter unna huset var det selvsagt mamma Trixie som stod på rugda. Kristin fikk første fuglesituasjon med Trixie. Hun trenger også trening i dette. Leo og jeg fikk opp for å kjenne på sete, og så gikk vi videre. Vi kom hjem etter å ha hatt 5 fuglesituasjoner.  Mamma Trixie og Eskild viste meg og Leo rapport på 2 av dem, og det var kjempegøy å se å lære. Det er gøy å gjøre så mange forskjellige ting. Trene litt her og der, og så blir jeg kansje god en dag? Nå hørte jeg noen rykter om at neste uke så får vi opp til Fyresdal på fjellet igjen. Det er det gøyeste jeg vet. Eskild og Jostein skal være med oss opp. Hurra! Jeg gleder meg til neste uke:)

Mandag 2 januar

Uff, jeg blir litt frustrert her i hundegården. Kristin var ikke så glad når jeg nok en gang har spist opp den fine madrassen her i hundehuset. Jeg blir bare litt frustrert av han derre faren min om dagen. Mamma er på slutten av løpetiden, og pappa Nicko er fortsatt så stresset. Desuten så tror jeg mamma og pappa savner hverandre. Ikke får vi gå tur med henne heller. Kan jo forstå det for da har hun nok blitt med valper igjen, og det vil ikke Kristin og Eskild. Jeg hørte de sa at de gledet seg til at mamma Trixie kunne få konkurrere begge sesongene i AK og VK klassen . Første året hun kunne konkurrere var hun i UK klassen på vinteren. Så fikk hun valper i fjor, og til vinteren nå er det først og fremst mamma og meg som det skal satses på. Leo er under trening, så jeg håper han også få prøve seg etterhvert. Men siden han ikke er vokst opp her har jeg nok hatt et lite forsprang. Blant annet på å få være med på jakta i høst. I går var vi alle på en lang skogstur her. Fammi og bestemor er på besøk, så da blir det ekstra med mat og kos. Midt oppi skogen ble pappa borte. Ikke vær redd sa Kristin. Han har nok løpt hjem og står på trappa. Godsakene er nok inne i huset, og helt rett var det. Så tullete. Her fikk vi endelig lov til å springe etter fugl, og så løper den tullingen hjem. Nei du, jeg var smart nok til å jakte etter fugl. Deilig og sliten var det godt å komme hjem. Og så har jeg tatt årets første bad. Jeg elsker å svømme etter pinner som blir kastet langt ut på vannet. I dag var det mamma Trixie som fikk lov til å få seg en god tur. Det må vel være rettferdig, selv om jeg gjerne skulle ha fått være med. Kansje like greit jeg var hjemme når jeg hørte at hun har tatt stand 3 ganger i dag. Godt jeg ikke rampet opp de fuglene. Selv om jeg egendtlig gjerne skulle vært med og sett litt. Neste gang kan jeg kansje sekundere bak:), men det er når hun er ferdig med løpetida. 

Søndag 1/1-2012

Hei! Godt Nyttår allesammen. Nytt år, og nye muligheter. Gjett om jeg gleder meg til det nye året. Nå har jeg tilbakelagt nesten et år av det første leveåret mitt, og jeg er blitt stor i størrelse. Fortsatt mye valp i kropp og hode, men lærer sakte men sikkert å bli en jakthund. Skal jeg bli like flink som mamma og pappa er det bare å se og lære. Vil også få lov til å gratulere mamma Trixie som ble årets skogsfuglhund 2011. Puh, har litt å lære hvis jeg skal bli like flink som henne. Nå er jeg blitt så stor at jeg har deltatt på min første utstilling. Det var ikke spesielt gøy. Så mange mennesker og mange lukter. Kristin og Eskild klappet meg på hode, og sa at dette skal vi trene og lære. Vi får ta oss en runde eller to eller ti eller hundre til byen. La mange hilse på deg, så du får litt selvtillit. For å si det sånn, så gjalt det ikke bare meg. Mamma og pappa slet litt med det samme, men dette ordner vi sier Eskild. Jeg er da vel ikke til pynt prøver jeg å boffe til Eskild. Jeg har som mål og hamle opp med mammaen min, og da kan jeg vel ikke gå rundt å være så jålete. Joda sier Kristin. Litt jålete av og til. Husk hvor flott og staselig du skal være. Ok da, så får jeg trene bare litt eller? på dette. Jeg vil helst ut i skogen og finne fugl. Jeg må jo øve. Jeg skal snart få delta på min første fuglehundprøve. Skremmende, men spennende. Hvis mamma og pappa klarer dette vil jaggu jeg også bevise at det er godt blod i meg. Jeg bare tjuvtitter litt på de store, så får vi se. Gleder meg. Jeg finner fugl nå, og tar nydelig stander. Jeg plukker også opp rypa og avleverer den, men det må trenes, trenes. 2012 blir nok fortsatt et år for meg og Leo hvor det skal trenes mye på jakt, apport, og dressur.Har også vært utrolig hyggelig og få hørt fra søskene mine. Mikke var innom på besøk her. Han var lik Leo han. Til og med eierene så nesten ikke ut som om de klarte å skille dem. Utrolig lik i størrelse og farge. Jeg ligner masse på pappaen min, men er veldig lik mamma i lynne. Bare enda mer ydmyk og kosete. Men jeg kan skryte av en ting. Og det er at jeg er den flinkeste av oss firbeinte til å gå i band. Det mest fantastiske det er at det er Trym som nå fylte 7 år i jula som har lært meg dette. Jeg elsker disse barna. Trym er kjempeflink til å gå i band med meg, Tiril er den mest kosete jenta jeg vet om, og Silje skal bare få meg til åp forstå at jeg må oppføre meg. Vil jo bare leke da. Nei, jeg gleder meg til det nye året:)

Torsdag 27/10-11

Hallo alle søskene mine og dere som liker å følge med på livet mitt. Beklager at jeg ikke har fått skrevet til dere på så lenge, men det er travelt på høsten og skulle bli en stor og flink jakthund. Jeg har nemlig blitt så stor nå, så i høst har jeg fått være med å jakt flere ganger. I starten så løp jeg bare rundt og visste vel ikke helt hva jeg søkte etter. Da smugtittet jeg bare litt bort på mamma Trixie og pappa Nicko. Fikk luktet litt på setene til rypa. Og vet dere hva, jeg fant fugelen. Skytteren var derimot ikke så god, så han bomma. Og så fant jeg fugelen en gang til, og trur du ikke skytteren bomma da også. Makan til skytter! Men øvelse gjør mester, så vi skal nok bli veldig gode sammen en dag. Desuten så lærer jeg utrolig mye av mamma og pappa. Jeg har til og med lært å sekundere. Sekunderte nydelig på pappa Nicko, og da ble Kristin og Eskild glad. Mamma og pappa har vært gode på høstjakta, og det er gøy å  få være med dem. Nå stikker de av nesten hver helg på jaktprøve. Jeg gleder meg til jeg også kan få være med. Nå er det ikke bare Eskild som går sammen med dem, men Kristin har også vært borte flere helger også. Da er nemlig farmor eller bestemor her, og da hender det at det vanker flere godbiter selv om jeg ikke må jobbe så hardt for dem. Hysj, det er en hemmelighet. Ikke si det til noen. Det har blitt noen premier på mamma og pappa og det er gøy. I helga har de reist på forus prøven. Leo og jeg har fått en god tur, så nå må vi bare ligge her på lading igjen. Heldigvis er jeg ikke alene lenger i hegene. Jeg har fått meg en lekekamerat. Det er broren min Leo. Han ligner vedig på mamma. Han kom tilbake fordi eieren hans var blitt syk. Nå er det mye oppdragelse her hjemme. Jeg og Leo er noen skikkelig rampunger. Men det er best å høre etter ellers blir det mye kjeft og ingen godbit. Og godbiter er fortsatt bare så godt. Det går fortsatt i mye sitt,sitt,sitt og atter sitt. Foran matskåla, foran ytterdøra, før jeg går inn og ut av hundegården, før jeg går ut av bilen, før jeg får apportere i vannet. Noen ganger drømmer jeg sitt, sitt, sitt, og det verste av alt er at jeg støtt blir så ivrig at jeg glemmer det. Må nok bare skjerpe meg, så kansje en dag:) Tiril som er 3 år vokser i takt med meg, så hun har også fått være med på jakt for første gang. Tiril og jeg er bestevenner. Vi koser oss glugg ihjel sammen. Noe av det kosligste jeg vet er å ligge på kjøkkengulvet med Tiril. Da får jeg mange susser da, selv om jeg er en liten gentelmann og gir mange tilbake. 

Søndag 3 juli

I dag har det vært en varm dag. 25 grader i skyggen med masse pels, det er varmt det. Men siden jeg øver meg på å svømme, så har det blitt mange runder i vannet i dag. Kristin var visst ikke helt fornøyd med at jeg ikke ville hente pinnen som farmor her kastet. Jeg gjorde det jo et par ganger. Vet dere hva hun gjorde. Først så holdt hun Silje under magen, slik at hun kunne svømme. Deretter var det visst min tur. Har hun helt glemt at jeg er en hund. Hun bar meg et godt stykke ut i vannet, så la hun meg ned i vannet og holdt under magen min. Og vips så kunne jeg visst svømme lell. Jeg svømte inn til land igjen. Da trodde jeg faktisk at Kristin ville bli fornøyd. Men nei da! Hun bar meg ut igjen, og denne gangen måtte jeg faktisk svømme hele veien alene inn igjen. Og jeg klarte det. Etter litt trening, lek og morro fikk vi alle et griseøre hver. Det liker jeg fortsatt veldig godt. Mamma klarte ikke å roe seg for å spise griseøret for rundt henne fløy måkene, på steinen satt kompisen vår tjellen og ut i vannet kom det stolte ekteparet herr og fru svane. Jeg prøvde da å rappe hennes griseøret også, men da ble jeg satt på plass. Jeg prøver rangstigen litt hele tiden, men mamma er og blir den sterkeste. Pappa tør jeg ikke å prøve meg på i det hele tatt. De eldste er og blir eldst. Sånn er det bare. 

Fredag 1 juli

Hei! Nå har jeg endelig blitt Gullura`s Rappo. Jeg fikk min egen stamtavle i posten i dag. Jeg ble kjempestolt. Kristin har postlagt  alle stamtavlene til  mine søsken  i dag, så nå får de også sine egne stamtavler. Artig! Gratulerer med dagen mamma. Mamma Trixie ble 3 år 20 juni og da fikk vi alle et lite bein hver. Jeg har alltid sagt at jeg har den fineste mammaen i verden, og det fikk jeg bevist her om dagen. Mamma og pappa kom seg endelig på utstilling, og der fikk mamma sin første Cert. Hun ble kåret til den fineste gordon setteren. Jaggu godt jeg ligner på mamma, så hvem vet. Kansje en dag får jeg også så mange fine sløyfer. Neida, jeg skal først og fremst bli en flink jakt hund jeg. Vi er godt i gang med å trene. Jeg trener også på å rappe sko, men det er det visst ingen som liker her. Jeg må alltid avlevere de med en gang noen ser meg og det er jo så kjedelig. Men jeg får lov til å hente pinner og avlevere, og det synes jeg er kjempegøy. Siden jeg bor ved siden av vannet, så har jeg også tatt mine første svømmetak. Jeg har begynt å hente pinne som blir kastet i vannet. Da blir Kristin og Eskild glad når jeg kommer med pinnen, og så får jeg masse ros og godbiter. I skogen er jeg kjempenysgjerrig. Helst skulle jeg ha løpt like fort som mamma og papppa, men det klarer jeg ikke enda. En dag! Da skal jeg løpe i fra de:)

Torsdag 2 juni

Hei Tinka! Så koslig å se deg! Er du beskjeden da, oh ja det ble mange lukter til deg med en gang her. Vil du hilse på Attila og Rocky også. De er på trening hos oss, og skal være her en liten stund. Ok, det tok ikke mange minuttene før du var husvarm igjen. Så pen du er blitt. Utrolig hvor like alle vi søskene er. Nesten utrolig. Tinka du er ganske lik meg bortsett fra at dine øyne er litt mørkere, og så er du mere feminin. Kjempeartig at du ville komme innom å leke litt med meg igjen. Her er døra alltid åpen, og kaffen rett rundt hjørnet. Vi får godbiter og litt trening og masse lek. Og så hørte jeg på mandagen at Kristin kom inn døra med posten og fortalte at nå er Kennel Gullura offisiell i Norsk Kennel Klubb og registreringspapirene på alle oss er sendt inn. Er dere klar over alle mine firbeinte venner at nå er vi snart ordntlige gordon setter hunder med eget registreringsnummer og stamtavle. Da kan vi begynne å jåle oss og stilles ut. Jeg tør nesten ikke å si hva min mamma og pappa min gjordet da de skulle på utstilling sist. Noe utstilling er ikke noe for dem nei. De demostrerte for Kristin og Eskild at de er jakthunder og ikke utstillingshunder. Vet dere hva de gjordet. 10 minutter før vi alle skulle kjøre, så skulle Eskild slippe meg inn. Og bak ryggen hans så sneik mamma og pappa seg ut. Og vips så var de bak hushjørnet og forsvant. Og ikke demostrerte de liksom bare en time. Neida! I seks timer for å markere seg. Dem er gærne dem. Først ble Kristin og Eskild egendtlig bare litt sjokkert og lei seg, men så begynte de bare å le. Dette var nærmest litt komisk, for egendtlig er mammaen og pappaen min veldig lydig og snill. Men Kristin og Eskild har bestemt seg for å vise hvem som er sjef, så 18 juni har de ikke noe valg. Da må de til pers igjen. Og jeg som trodde at det var litt staselig med utstilling. Nei, dette må jeg få sjekket ut selv en gang. Oi, Tinka vil du ha litt mat sammen med meg. Vi kan fortsatt dele vi. Nå er jeg litt sliten etter et par timers leking. Du får sove i bilen du Tinka, så kryper jeg inni buret mitt. Gleder meg til vi ses igjen Tinka.

Fredag 26 mai

Hei Mikke! Så koslig å se deg. Er du blitt så beskjeden? Har du glemt meg? Du som var så tøff i valpekassa som liten.Vil du være med å sloss? Her er mammaen og pappaen din. Har du med mormor? Skal hun klippe Nicko og Trixie sier du. Hva skal de jåle seg for da? Utstilling! De ble faktisk kjempefine, selv om jeg synes jeg har den fineste mammaen og pappaen i verden. ÅH du er heldig som har en mormor som kan stelle så fint med deg. Kansje vi kan låne henne av og til, så kan hun stelle meg også med tiden. Jeg må jo være like fin som Mikke når vi skal stilles ut sammen. Nei, denne klippingen og jålingen har vi ikke tid til å følge med på. Det er så mye jeg må få vist deg. Godbiter, lukter vi godbiter. Sitt! Det er bare så vidt vi bryr oss om godbitene for vi er så veldig opptatte med hverandre. Mikke ble fort husvarm, så i natt kommer vi til å sove godt. Veldig morsomt å se at Mikke har blitt så godt preget på de nye eierene sine. Akkurat slik det skal være. De sier at Mikke er veldig lettdressert, og da ble Kristin så glad når hun hørte at Mocca og Rossi også er det. For jeg har nemlig overhørt at de synes jeg også er det. Men, nå må vi bare fortsette å imponere disse eierene våre slik at vi kan brukes til det vi skal JAKT. Mikke og jeg har luktet litt på den tørka rypa igjen i dag, og jeg må innrømme at dette lukter spennende.

Onsdag 25 mai

Hei Tone dyrlege. Nå er jeg her igjen. Vil du se hvor stor jeg er blitt. 9,8 kg. Nøyaktig dobbel så stor som når jeg var her sist på kontroll. Alt er bare bra med meg, og jeg vokser som jeg skal. Jeg er inne i en mer aktiv fase av valpestadiet nå, og skjønner ikke helt at jeg har vokst så mye. Stakkar Tiril, hun tror jeg fortsatt er liten. Jeg er blitt mye større og sterkere, men tror at jeg og Tiril fortsatt kan leke like tøft. Det kan vi ikke for plutselig vræler hun rett ut, og jeg tenker at ok jeg vant. Det går i mye sitt, godbit, sitt, godbit, sitt, godbit overalt om dagen. Tror lommene til Kristin og Eskild er fulle av godbiter. Når vi er i skogen driver de og gjemmer seg for meg hele tiden. Men de lurer ikke meg, for jeg finner dem uansett. Jeg bruker bare nesa mi, så finner jeg de og ny godbit. Nam,  nam! Det er mange nye lukter som skal læres om dagen, og så er det det kjedelige båndet. Uff, det halsbåndet er kjedelig det. Men øvelse gjør mester, så nå har jeg ihvertfall vent meg til det.At jeg er blitt flink i bånd skal jeg vel ikke si, men vi får bare øve,øve. Jeg er blitt glad i å stjele ting og springe rundt med dem. Spesielt strikkinga til Kristin er artig. Det synes ikke Kristin, så da blir jeg tatt i nakkeskinnet med et morskt NEI. Det er viktig at jeg får et morskt Nei, og at ikke alle hyler og skriker når jeg gjør noe galt. For det hender at jeg gjør noe galt rett som det er. Jeg leser kroppsspråket til Kristin og Eskild ettersom hvordan de oppfører seg. Hvis ungene løper først og skriker og skråler når de ikke vil at jeg skal gjøre noe, så tror jeg at de vil leke. Derfor er det viktig å bli enige i familiene til alle søskene mine hvordan man sier Nei, og gir et signal til oss valper at dette er feil. Stort sett er jeg mye snill, men det er lov å prøve seg eller?

Torsdag 12 mai

Hei! Her har det skjedd mye siden sist. Jeg er blitt 2 uker større, og det kjennes hvis noen løfter på meg. Adjø kompis Tikken. Vi var som knoll og tott en stund, og fikk mammaen vår helt alene. Hun diet oss til uke 9,5 og etter dette har hun bare lekt med oss. Vi er bra heldig som har en så fin mamma. Tikken har reist nå til sine nye eiere for en uke siden. Jeg taklet det fint i starten, men plutselig etter en uke gikk det faktisk opp for meg at jeg var helt alene. Da begynte jeg og ule litt på kvelden og syntes at buret mitt var stort og mørkt uten noen der. Kristin og Eskild de skjønte hva de måtte gjøre. De bare hentet mamma og la henne i buret ved siden av meg, og vips så var jeg trygg igjen. Buret mitt er låst nå på natta, men jeg gir bare litt lyd hvis jeg må tisse. I dag har jeg fått være med på min første skogstur uten å ha blitt bært i sekken. Det lukter jo så spennende overalt. Helst vil jeg fyke bortover terrenget som mamma og pappa, men det har jeg ingen sjans til. Så jeg lusker rundt for meg selv og blir kjent med alle de nye luktene. Jeg er allerede blitt bitt av flåtten, så nå har jeg vel fått dannet meg noen antistoffer. Jeg har fått et nytt fint bånd som heter flåttbånd. Det er visst for å holde flåtten borte. Mamma og pappa har det også, så nå føler jeg meg like kul som dem. Jeg måtte gå i bånd også. Jeg har hatt halsbåndet på en stund, så det var mer førerlina som ble ny for meg. Eskild festet førerlina til halsbåndet mitt , så fikk jeg finne ut hvor langt lina rakk og at jeg ikke kom lengre. Eskild ville ikke under noen omstendigheter rykket i båndet. Da kan jeg bli redd lina som binder meg fast til Eskild, og jeg kunne fått en vegring slik at jeg ikke ville kommet til Eskild mere. Dessuten er det viktig og huske på at halsen og skjelettet mitt er fortsatt veldig sårbart. Jeg som skal bli en stor og flink gordon setter må jo passe på den sårbare kroppen min slik at jeg utvikler meg nøyaktig slik som jeg skal.

Fredag 29 april

Hei Tikken. Tror du vi får prøve å løpe litt rundt med den tørkede rypa i dag også. Vi får ihvertfall kjenne på lukta av den. Lukter veldig spennende og litt rart. Jeg lurer litt på når jeg kan få begynne med apporteringstreningen på alvor. For det første sier Eskild så må vi være sikker på at jeg kan når som helst kan sette deg på kommando, hjemme på plenen såvel som ute på en eng der det ikke ligger vilt. Noen fuglehunder blir også trent på dekk. For det andre skal du umiddelbart uten noe nøling eller utsettelse komme til meg hver gang jeg kaller deg inn. Hvor gammel du er før du oppfyller disse kravene avhenger naturligvis av din egen modning og Kristin og min sin jobb med deg. Er dere usikker på om vi valper er klare er det bedre å begynne litt senere enn å gå igang for tidlig. Pappa Nicko var veldig rask til å apportere. Han er en lyst apportør, imens mamma Trixie brukte Kristin og Eskild litt lengre tid på. Den tidlige treningen må derfor helt og holdent bygge på våre valpers spontanitet og vilje. Gjør ikke vi valper fremskritt, må dere ikke gripe til tvang-men avbryte treningen inntil videre. Et smart triks er å gjøre de første øvelsene innendørs. Velg om mulig et langt og smalt rom uten gjemmesteder, som en gang eller korridor. Der kan ikke vi valper hverken komme unna eller smette forbi med dummyen eller gjenstanden, og vi må avlevere den. Her hjemme trener vi på en dummy. Når vi etterhvert leverer og bringer dummyen pålitelig kan vi flytte utendørs. Pass på å ikke ha publikum når dere trener. Dette skal vi vise når vi er blitt kjempegode. Og det skal vi bli EN DAG..

Torsdag 28 april

Hei! I dag har vi testet om jeg og Tikkens apporteringslyst er der. MM, det luktet litt spennende. Og vips så løp jeg rundt med en tørket rype i munnen. Jeg fikk bare løpe litt med den, og så måtte jeg levere den ifra meg igjen. Og jeg som trodde dette var noe gøy jeg kunne leke med. Dette skal jeg visst gjøre mange ganger, så det er best at jeg ikke skader den tørkede rypa.  Mamma og pappa løper rundt på jordene rett som det er her, og henter opp den tørkede rypa til Kristin og Eskild. Min mamma og pappa elsker fortsatt denne leken, og så vanker det bestandig godbiter. Tenk når jeg blir så god til dette. Tikken fikk også prøve, og han var også veldig flink. Det var første gang vi har apportert ei rype. Nå må vi visst etterhvert som vi blir større øve inn all momenter for å bli en god apportør. Vi vil jo gjerne levere den skutte fugelen til eieren vår. Det er viktig å verne om apportanlegget vårt. De fleste av oss hunder som er apporterende raser viser våre apportanlegg tidlig ved å ville bære rundt på ulike ting. Hvis det dreier seg om våre valpers egne leker er det som regel vel og bra, men jeg tror ikke det er så populært hvis jeg sleper rundt på klesvasken her. Det er viktig at dere ikke skjenner på meg eller søskene mine når vi gjør dette. Riv for all del ikke f.eks sko eller strømper til dere, og ikke start noen drakamp om tillatte og ikke tillatte gjenstander. Det er viktig og verne om apportanlegget og få oss valper til å føle at vi er den dyktige som bærer noe i munnen. Hvis Kristin ønsker å ta noe fra meg lokker hun meg til seg, og tar så gjenstanden min fra meg på en mild, men bestemt måte. Rypa var jeg ikke så glad for å gi ifra meg så da tok hun og åpnet munnen min forsiktig og lirket rypa til seg. Da fikk jeg overstrømmende ros fordi hun fikk viljen sin, og så fikk jeg et nytt leketøy som jeg kunne more meg istedet med. Jeg trenger ikke så mange leker om dagen, for jeg lekesloss med Tikken hele tiden.

Onsdag 27 april

Jeg er blitt en skikkelig luring. Jeg tror at hver gang jeg ser Eskild eller Kristin så kan jeg sette meg foran dem. Med mine dådyrøyne så roper jeg pølsebit, godbit. Elsker jeg pølse og har nå forstått at hvis jeg setter  meg foran døra, og når de sier sitt midt på plena, og litt ellers så vanker det en godbit. Ja,pølse er godt det! Og det er okseører også. Vi får noen av dem for vi klør veldig i tennene om dagen. I dag hørte jeg at Kristin og Eskild snakket om at jeg snart måtte tilbake til dyrlegen. Kult! Tone dyrlege har også godbiter, så der var det gøy å være. Jeg skal visst ha en vaksine nå mellom 3 og fire måneders alder. Deretter så blir det en årlig revaksinering, dvs en såkalt vedlikeholdsvaksinering mot fire alvorlige virussykdomer som parvovirus,kennelhoste, smittsom leverbetennelse og valpesyke. Ormekuren har jeg visst fått tre ganger allerede. Oh, nå husker jeg det. Det var den rare tannkremen vi fikk i munnen som ikke smakte så godt. Smatt,smatt, melka til mamma var mye bedre. En ny ormekur skal jeg ha nå når jeg blir 3,6,9, og 12 måneder. Etter dette 2 ganger i året for å forebygge smitte. Hos Tone dyrlege skal vi visst få en resept som gjelder resten av dette året. Skulle jeg være så uheldig å få smitten så vil jeg bli avmagret, få diare, hoste, oppkast, øm buk, kraftig hikke eller glansløs pels. Da kan jeg få piller som heter Panacur mot innvollsorm. Det er et antall piller etter hundens vekt pr. dag i tre dager. Kuren tar knekken på eventuell splorm, hakeorm eller piskeorm. Et annet middet lopatol er også greit å bruke. Det er en engangsbehandling med piller. Uff, nei dette hørtes skummelt ut. Best å ta medisin, og være frisk. Målet er jo å være en frisk, flink, og staslig gordon setter.

Mandag 25 april

Oi,dette vannet var salt. Ikke drikk dette vannet sier Kristin. Dette er saltvann. Men, jeg måtte bare teste det. Mamma vent på meg. Hvor skal du hen? Hente pinnen. Har Kristin ropt apport, så du må svømme for å hente pinnen. Uff, nei dette tør jeg ikke helt. Det var greit å rusle litt i vannet, men mamma bare svømmer avgårdet bortover vannet. Dette tror jeg at vi får lære meg med tiden. Hva sier du Tikken, la oss heller løpe opp i skogen igjen og finne noen pinner der. Når Tikken og jeg nå blir ca 10-12 uker gammel  skal vi visst preges i terrenget, trene på innkalling og bygge opp vår trygghetsfølelse, få tryggheten på at vi alltid vil finne Kristin og Eskild ute der i den store skogen. VI skal visst bare ta noen koseturer i skog og mark først. Det har vi allerede begynt med. Når vi er løs og har kommet et stykke unna, setter Kristin og Eskild seg ned på huk med ryggen mot oss. Når vi blir oppmerksom på dem så kommer vi tilbake for å finne dem. Og finne dem gjør vi først når vi har gått rundt dem og ser ansiktet dems. Vi er så glade i Kristin og Eskild så vi vil også slikke dem i ansiktet. VIiblir veldig glade. Turen fortsetter, og de gjentar det samme ovenfor oss flere ganger over flere forskjellige dager. Etterhvert så vil Kristin og Eskild påkalle navnet vårt for å få den oppmerksomheten de vil ha når de har satt seg på huk. Når vi da kommer tilbake får vi nemlig pølsebiter. Vi elsker godbiter. Det neste de vil gjøre er å observere når Tikken og jeg snur for å komme tilbake. Da roper Eskild Rappo og HIT. Kristin roper Tikken og HIT. Jeg viser som alltid stor gjensynsglede igjen, og får mere pølse. Nam,nam. Vi får alltid godbiter når vi har funnet Eskild og Kristin igjen og igjen. Bare gled dere alle mine fantastiske små gordon setter søsken. Det blir mange godbiter fremover.

Lørdag 23 April

Hei Tikken! Hva gjør du der oppe i skråninga? Har du funnet noe gøy? Tikken og jeg er blitt knoll og tott. Han skal være her til 5 mai, og nå får vi lik trening hver dag. Men, vi må trene bare en og en om gangen. TIkken og jeg er noen ordntlige rampevalper. Ikke si det til noen. Vi har den største utforskertrangen som finnes om dagen. Alt er bare så veldig morro, og så er vi noen veldige kosehunder blitt. Her er det 2 bestemødre om dagen som synes vi er verdens søteste. Men det er vi jo også. Vi er ute i hundegården hele dagen nå som det er så fint vær. Vi har fått melk av mamma til 2 dager siden, men nå fikk vi streng beskjed om at vi er blitt så store at nå får vi spise knotter som henne og pappa. Nå får vi ordntlige knotter, slik at vi kan tygge og bruke tennene våre. For et par uker siden så svelget vi de hele, men ikke nå nei. Vi har jo blitt store gutter. Men ettersom vi vokser er det viktig å huske på at vi som dere mennesker har et godt utviklet nervesystem. Vi kan føle smerte,varme og kulde på samme måte som dere. Tannpine er også noe vi hunder kan få. De fleste vet vel hvordan dette kjennes, og kan forstå at vi også kan virke noe utenfor hvis dette inntreffer. Men først så skal jeg miste mine valpetenner, og så få gode fine hundetenner.

Torsdag 21 april

I dag måtte jeg være igjen i valpebingen, men mamma og pappa sa at de også måtte få dressurtrening og fysisk trening. De fortalte meg at det er ikke bare når du er liten valp at du må ha dressur. Det er hele livet. Jeg trener mine runder her hver dag + at jeg får være med i sekken innimellom akkurat nå. Men mamma og pappa må ha sine turer flere ganger i uka. Jeg hørte at de sa at de også har badet mye i dag sammen med barna. Hva er å bade? Jeg gleder meg til jeg blir så stor at jeg også kan være med dem og springe mange kilometer. Jeg bare hørte utenfor ytterdøra her at Kristin sa at pappa Nicko skal gå på fot. Hva er dette tenkte jeg, så når de kom tilbake fra turen sin spurte jeg pappa hva dette er. Han sa at når jeg har begynt å forstå innkalling, sitt, og bli sittende, så skal jeg også så smått begynne med å trene fot. Kansje når jeg er ca 3 mnd så skal jeg begynne med dette. Det er viktig at eierene mine får kontakt med meg før vi starter å trene fot. Da vil Kristin snakke med meg for at jeg skal se opp på henne. Hun vil være positiv og blid i stemmen, for da blir jeg en oppmerksom valp. Hun vil gjerne bruke en godbit , eventuelt en gjenstand jeg er interessert i . (Ball/tauknute). Hun kan stryke meg med øret og munnviken for å få bedre kontakt. Vi skal visst begynne treningen inne. Jeg vil sitte ved Kristins venstre side, og så få kontakt. Så vil Kristin lokke seg med meg, og gå noen meter. Hvis jeg er veldig flink, så får jeg masse ros. Når hun stopper,så vil hun sette meg og på nytt vil jeg få ros og så det beste jeg vet en pølsebit. Jeg vil ikke få noen på plass kommando i begynnelsen av treningen. Når jeg klarer å holde fokus og går på plass i minst 20 meter kan jeg eventuelt få kommandoen på plass  eventuelt fot rett før vi begynner å gå. Det er viktig at jeg går ved Kristins venstre side og ikke en meter foran. Hvis jeg ikke følger med vil jeg få kommandoen nei!! Når jeg lykkes med dette inne vil jeg få lov til å være med ut å trene de samme momentene med mamma og pappa. Da har jeg blitt stor gutt da!!

Tirsdag 19 april

Sitt, bra, godbit. Nam,nam. Har du mere pølse Eskild. Jeg vil ha den nå, men Eskild gir seg ikke. Ok da! Jeg setter meg. Sitt, oi der fikk jeg godbiten en gang til. Men hva med hvis jeg bare setter meg og ser på dere med en gang får jeg godbit da. Kristin og Eskild har visst et treningsprogram som de følger på meg. Først så trener vi inne på samme plass hver gang. Så trener vi i forskjellige rom. Jeg får ikke gå ut av døra før jeg sitter pent foran døra og de sier ja når jeg kan gå ut. Jeg får ikke forsyne meg av maten før jeg sitter og de sier vær så god. Etter hvert så sier de til meg at  jeg ikke får hoppe ut av bilen før de sier værså god. Vi skal trene sitt i hagen og på andre plasser også. Vi skal trene sitt i skogen, og sitt der jeg trenger å sitte. Og målsettinga med all denne sittinga er visst at jeg skal sette meg raskt på signalet sitt. Der skal jeg bli sittende til jeg får en annen beskjed, enten det er å gå på plass eller at jeg får et fri-eller ja-signal til å løpe fritt. Men det skal skje på Kristin og Eskild sitt signal. Det er nemlig viktig for oss fuglehunder at vi lystrer kommandoen sitt i en jaktsituasjon. Hvis jeg løper etter fuglen når den letter, er det ikke bare fore for at jeg blir skutt, men Eskild vil få ødelagt mange jaktbare situasjoner. Setter jeg meg straks og fuglen letter er sjansen mye større for å felle fugl, og den sjansen vil jeg nemlig gi Eskild. Da blir han glad

Mandag 18 april

Adjø Tinka. Du er jammen heldig som får være med Ida hjem. Nå er det bare Tikken igjen og meg. Det er plutselig veldig stille i valpebingen vår. Vi har et fantastisk vær om dagen, så vi er ute i hundegården nesten hele dagen. Bortsett fra når vi er med alle her og leker og trener da. Nå når du har blitt med Ida hjem Tinka er det viktig at du og alle de nye eierene til mine søsken finner ut hvilken hundeemner dere har fått. Noen av oss kan være svært tøffe, andre kan være mer sarte. Det er viktig at søskene mine behandles etter hvordan de er. Mange ganger er det hundeeiere som hevder at de har tøffe og nærmest udresserbare hunder, og så viser det seg fort at det er eieren som tar feil. Det viser seg ofte å være motsatt. De har bare ikke klart å formidle sitt budskap til hunden om hva de ønsker den skal gjøre. Det kan ofte bli total kommunikasjonssvikt. Hunder har ofte blitt kraftig irettesatt i oppgaver de ikke har forstått, og enden på visa er at de nesten blir gitt opp fordi de er umulige. Hvis dere skulle bli usikker og synes at en av søskenene mine sin utvikling ikke går slik dere ønsker, anbefaler jeg dere å ringe til Kristin og Eskild for råd og veiledning eller komme innom med et av søskene mine. Det er ikke noen forunt å kunne analysere alle oss hunders reaksjoner helt eksakt til enhver tid. Men jo dyktigere dere blir til å kjenne og analysere våres reaksjoner, desto bedre resultat vil dere oppnå. Det er nå slik at vi hunder utvikler oss og forandrer oss. Dere må tilpasse deres reaksjoner og måten dere behandler oss hunder på etter hva vi hunder gjør. Dere må tilpasse både stemmen og kroppsspråket  etter det dere ønsker å oppnå, og se hvordan vi hunder reagerer. God kommunikasjon er viktig for et godt samarbeid. 

Søndag 17 April

Hei! I dag har jeg fått være med flokken min på min aller første tur. Jeg fikk lov å løpe litt rundt for å snuse litt, så måtte jeg sitte i sekken når jeg ble sliten. Det var mange nye lukter, og mange nye inntrykk. Underveis ble jeg veldig tørst, så da fikk jeg en slurk melk av mamma Trixie. Hun er den beste mammaen i verden. I Norge er det skogen som er det naturligste elementet som vi hunder kan ferdes i. Eskild har allerede i pregingen på meg kommet et langt stykke i skogstilvenningen. Å gå i skogen vil øke pregingen på dere eiere ytterligere. Vi valper vil bli mere avhengige av dere. Når vi hunder skal bli helt skogsvante og få styrket selvtilliten, så må vi samarbeide med våre eiere. Eskild vil ta med meg til skogs utenfor vei eller sti og slippe meg, men husk båndtvangstida:) I første omgang blir han stående og lar meg snuse og vimse som jeg selv vil. Eskild må ikke snakke med meg. Trekker jeg et stykke unna ham, kommer jeg snart tilbake for å forsikre meg at Eskild er der. Han lar meg være fri og lar meg rusle litt rundt en stund som jeg selv vil. Deretter flytter han seg 30-50 meter framover i terrenget mens jeg er ute og snuser. Så stopper Eskild og venter på meg. Jeg vil nå komme til Eskild fordi jeg enten har sett ham eller hørt ham, eller jeg vil gå på sporet hans. Så beveger han seg igjen. Jeg vil etter hvert utforske terrenget både foran og på sidene.  Eskild vil begynne å gå meget sakte fremover, men vil stoppe opp av eller til. Hvis jeg ser ham fra en av sidene, vil Eskild gå litt på skrå og fremover og til side vekk fra meg. Han vil flytte seg veldig sakte, nærmest på stedet marsj. Det er viktig å oppsøke bekkefar,myrer,hogstflater med kvist og bråte, i det hele tatt mest mulig vekslende terreng. Etter noen dager og uker vil jeg bli mer og mer trygg på hvor jeg har Eskild i terrenget. Selvtilliten min vil vokse. Jeg vil etterhvert søke lengre fram og til sidene mens Eskild går sakte gjenom terrenget. Jeg vet jeg får mange skogsturer som forhåpentligvis skal gjøre meg til en knallflink jakthund på skogsfugl. Treninga mi begynte i dag. 

Lørdag 16 April

Kult, her kommer det en gutt til som vi kan leke med. Oi, han var visst ikke så interessert i meg allikavell. Han har kommet hit for å hente Leo sier han. Det var en stolt Alexander med pappa som fikk Leo med seg hjem. Adjø Leo. Vi ønsker dere alle Lykke til, og så er du jo så heldig som skal få leke masse med Alexander etterhvert. Leo elsker å leke med barna her, og da er han heldig som kan fortsette å få leke med Alexander etterhvert. Og det blir ikke bare lek for Alexander fikk et lite lynkurs i hvordan pappa og han skulle lære Leo raskt sitt, dekk, og innkalling. Etter hvert så kan dere også lære Leo søk kommando. Da skal Leo søke etter en gjenstand. Dette kan trenes både inne og ute. Gjem en pølsebit, siden vi er så glad i pølse under en flik av en matte eller fillerye. Når Leo har funnet pølsebiten et par ganger, så gnir dere pølselukta inn på en gjenstand og putter den under matta. Da stuper nok Leo under matta, men han vil ikke finne pølsebiten. Mange ganger vil valper som oss komme ut med gjenstanden, og da har dere eiere fått et nytt dressurmoment på lasset. Kommanderer dere eiere nå apport er dere på vei til å lære Leo og søskene mine dette også. Men husk at de må jo få en pølsebit når de dukker fram fra matta igjen. Det er faktisk helt fantastisk hvordan dere kan engasjere og lære opp oss valper bare dere bruker fantasien og den lærdommen dere nå får av meg Rappo. Det har blitt stille i valpekassa vår nå. Nå er det bare Tikken, Tinka og meg. Men vi holder koken vi

Fredag 15 April

Adjø Tessa! Nå har 3 av søskene mine reist i dag. Mange spente eiere, og nå er det  bare 4 igjen av oss. Leo, Tinka, Tikken og meg. Litt trist at Tessa har reist ifra barna her for hun er nok den roligste av oss søskene , og ikke minst barnas favorittkosehund. Kansje fordi Tessa har større tolmodighet og elsker å kose. Tessa skal til et nytt småbruk hvor de også er vant til hund, og jeg vet at hun får det fantastisk hos sine nye eiere. Tessa løp gang på gang bort til den nye eieren sin. Akkurat som om hun ba om å få bli med dem hjem. Dessuten så skal hun få være masse i Valdres på setra. Det blir gøy det Tessa. Jeg ønsker deg lykke til, og jeg kommer til å savne deg også. Jeg har skjønt at det er mange nye eiere som har flyttet ut i gangen nå. Det er fordi den beste soveplassen de første nettene vil være i nærheten av et familiemedlem. Tessa vil bruke fire av sine fem sanser og rgistrere at hun er nær en av flokkens medlemer. Blir hun urolig kan det hjelpe å strekke ut en trøstende hånd. Unngå å ta henne opp i senga. Det kan hende at hun må ut på natta, og da har dere ikke tid til å ta på dere masse klær. Da er det bare å slenge på seg et eller annet og løpe ut med henne De første nettene er de mest problematiske når søskene mine kommer til et nytt hjem. Det lønner seg å gi dagens siste måltid sent på kvelden. Kristin og Eskild har pleid å gi oss mat i 22 tida, så slukker de lyset og sier at det er natta til oss. Med et godt oppblauta for i 22 tida trenger vi ikke vann på natta, og dette reduserer tissepauser ut. Når Tessa og søskene mine blir eldre og dermed psykisk sterkere, da kan de få sove i et annet rom. Jeg lurer på om Kristin og Eskild skal sove i gangen med meg når jeg blir igjen alene? Neida, jeg vet at jeg skal sove i buret ved siden av mammaen eller pappaen min. Trym er veldig klar på at i dag er det påske, og derfor vil jeg + flokken min her fra Gullura Kennel få lov til å ønske dere en kjempefin påske med masse gode hundekoser. Rappo

Fredag 15 april

I dag reiste også Rex. Jeg håper jeg ser han i svingene snart igjen. Rex er en liten tøffing blant oss guttene. Førstemann til å teste ut det meste. Når Rex kommer hjem til sitt nye hjem så er han en fullverdig medlem i en etablert flokk i det øyeblikket han kommer inn i sitt nye hus. Jeg vet at Rex er fra første sekund velkommen i den nye flokken sin. Husk for all framtid at det er dere som får Rex og familien deres som er Rex nye flokk. Om det så er bare mammaen i huset og Rex, så er de en flokk om de er aldri så liten flokk. Rex føler seg velkommen hos sine eiere fordi de oppdrar og tar hånd om han. Han får regler å rette seg etter og en leder han kan se opp til og respektere. En eier som setter fornuftige grenser og håndhever dem. I takt med den psykiske og fysiske mottakelighet får Rex nye oppgaver og stimuli. Fra søskene mine nå er 8-9 uker og til dem er 3-4 måneder gammel er dem meget mottakelig for lærdom og nye inntrykk. En hel del saker og ting kan dere begynne å lære Rex og søskene mine. Dere starter faktisk opplæringen av Rex og alle mine søsken i det de blir husvarm. Rex har et navn nå, blir stueren, får litt dannelse (håper jeg:)) og kommer når de roper på ham. En forutsetning for all læring er kommunikasjon og kontakt mellom Rex og hans sine nye eiere. Det skal nok gå fint, for Rex er også kommet til en familie hvor de er godt vant og flinke med hunder. Lykke til Rex og den nye flokken hans.

Fredag 15 april

Hei Mikke! Hva gjør du her så tidlig på morgenen? Koslig å se deg igjen! Vi har ikke vokna en gang vi. Skal du ta med deg Rossi boffer du. Hvor skal dere? Skal du på påskeferie sier du. Hva med Rossi da? Skal han være med til Oslo for å møte de nye eierene sine der. Oh,ja. Skal han reise også? Så koslig at dere får kjøre sammen da. Ha det Rossi. Vi møtes snart igjen. Rossi skal nemlig flytte til familien til besteveninna til Kristin i Gudbrandsdalen. Allerede da pappaen min Nicko kom inn på gårdstunet der for første gang så forelsket hele familien seg i Nicko. Da er det godt at Rossi er en Nickokopi. Det ble ikke bedre da vi også kom inn på tunet med Trixie. Da ble det dobbel forelskelse, og mye kos. Da slapp alle barna å dele på å gå tur med hundene, og de kunne gå med hver sin hund. Men, nå er endelig ventetida over.  Gullura`s Rossi er på tur til Gudbrandsdalen, og vi ønsker dere alle lykke til. Vi gleder oss veldig til å se dere alle igjen, og til vi kan reise opp på setra med alle hundene. Rossi kommer til en familie med 3 barn og da er det viktig at dere husker at dere må lære barna fra første stund og ikke ta for hardt i Rossi, og  at de må være forsiktig med ham når de leker. De må nærmest få forbud mot å forstyrre Rossi når han ligger på plassen sin. Der skal han være trygg som i en festning. Rossi trenger mye ro og hvile, og han trenger mye søvn. Det skjønner vi når en voksen hund som mamma Trixie og pappa Nicko kan sove inntil 18 timer i døgnet. Dere ønsker ikke å påvirke binyrene til Rossi i vekstperioden. Binyrene produserer en rekke livsviktige hormoner. Et av disse er adrenalin, et stresshormon. Det antas at hvis vi valper har en urolig og stresset barndom så vil vi antakelig bli påvirket av dette inn i voksen alder av en forstyrrelse som heter for høy adrenalinproduksjon selv om vi senere har et lavt stressnivå. Og det vil vi vel ikke ha noe av. Vi skal jo bli flinke, store, vakre, sterke, friske jaktende gordonsettere.

Torsdag 14 april

Adjø Lexie! Du er vel en av de i valpekullet som ligner meg mest. Jeg ønsker deg masse lykke til, men vet at du får det fint på Finnskogen. Så koslig at du skal bo med gordon setteren Sara. Du er no litt heldig og. Jeg tror dere alle kommer til å få det kjempefint, selv om jeg kommer til å savne deg, men det blir gøy når vi får et bilde av deg når du blir større. I dag har vi fått være i hundegården masse. Det er vi veldig glad i. Da får vi utfoldet oss litt. Innimellom så må vi visst trene litt også, men det er helt greit. MMMM, her lukter det godt. Skal tro hva som er inni henda til Kristin og Eskild. En godbit kaller de det. Det er bare små,små biter, og ikke et helt måltid. Det er visst noe som heter pølser. Jeg kunne godt tenkt meg et måltid pølser og ikke bare en ert. Kristin og Eskild har en bit pølse (som en ert) i sin lukkede hånd. Så påkaller de vår oppmerksomhet og plasserer hånden helt ned på bakken. Da kjenner vi den deilige lufta. Spørsmålet er nå hvordan vi skal få undersøkt hånden og i neste omgang hvordan vi skal få tak i det som er inni. Det vi gjør er å legge oss helt flat på bakken og forsøker å bore snuten vår inn i den lukkede hånden dems. Når vi lykkes med det er belønningen  en pølsebit for vårt intelligente strev. Så når de neste gang sier plutselig dekk med den knyttede hånden på bakken, så forstår vi  etter hvert  at dekk betyr å legge seg. Kristin og Eskild vil etterhvert veksle mellom masse ros og godbiter. Og vips så har vi lært dekk og sitt. Det er bare snakk om noen minutter trening hver dag, så får vi alle en rakettstart på dressuren. Og det fineste av alt er at vi kan trene hvor som helst inne og ute. Og så elsker vi godbiter og masse ros..

Onsdag 13 april

Så koslig Mocca at du har sendt oss en hilsen. Du vet vi savner deg, men vi vet at du har kommet i de rette hendene og at du nå har det bra. Jeg vet at dine eiere har tatt godt vare på deg, og de vet hva de skal gjøre. Det er fordi de har hatt flere hunder. Men når  søskene mine kommer til de nye hjemmene sine er det viktig å la dem få fred og ro til å utforske sitt nye hjem. De trenger mange snuserunder for å lære seg alle de nye luktene som hører hjemme hos  deres nye flokk. Og dere- ikke straff søskene mine hvis de skulle gjøre ifra seg på gulvet. De har aldri opplevd noe ubehagelig når dem har gjort fra seg tidligere og vil ikke kunne forstå det. Søskene mine kan derimot oppfatte at det å gjøre ifra seg er negativt, noe som blir skadelig etterhvert. Dere får heller være sammen med dem i et rom hvor det ikke gjør noe om det kommer en dam på gulvet. Det tar litt tid før søskene mine og jeg skjønner at den rare følelsen i magen betyr at den må ut, for  vi skal lære å kjenne vår egen kropp. Husk at det er ganske tøft av oss små valper å lære på to uker det et barn bruker et år eller to på å lære. Kristin og Eskild har benyttet aviser som underlag i valpekassa, så dere kan ofte løse problemet den første tida ved å legge en avis på gulvet. Gjør vi vårt fornødne på en avis kan dere også plassere den på et passende sted ute. Da vil vi bruke uteavisen eller et sted like ved som utedo. Og nå det viktigste av alt. Søskene mine er ikke vant med ensomhet. De første dagene må de ikke være innestengt eller etterlatt uten tilsyn i lengre tid. Når vi er mette og  trette kan dere forlate oss for en kortere tid. Men husk når vi vokner må vi ut og tisse med en gang. Ha hele tida hundesenga vår klar sammen med en fille det lukter mamma av for en siesta, fortrinnsvis på det rolige stedet søskenet mitt skal være på i fremtiden. Da vil de roe seg mye bedre og skli inn i en deilig søvn ZZzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz. I dag har vi også fått vår 4 ormekur. Smakte ikke godt nå heller. Mocca og Mikke har fått tidligere før de dro. Neste gang vi skal ta dette er når vi skal vaksineres neste gang mellom måned 3 og 4. Men før det skal vi vokse, leke og lære masse nytt.

Tirsdag 12 april

Ha det Mikke! Oi, i dag begynner barna å bli litt tøffere her. Kansje fordi Mikke skal flytte i nærheten av dyreparken. Mikke skal bo i Kristiansand, så han kommer vi til å treffe jevnlig. Jeg glemte å fortelle Mikke at han må  huske å fortelle de nye eierne sine at fra dag to i det nye hjemmet sitt så må Mikke få leke å gå tur med sjefen sin. Det er fint med flere små turer som bør legges før foring, etter søvn og før eierne går og legger seg. Eierne må nemlig huske på at hvis Mikke og de andre søskene mine får tilfresstilt aktivitetsbehovet vil de normalt ikke føle samme trang til å gå løs på innbo og løsøre som en som er mindre sliten av oss. Jeg blir veldig glad hvis Kristin og Eskild  kan ha en litt grov stokk liggende passe tilgjengelig som jeg kan klø tennene på. Husk dette alle nye eiere når vi skal begynne å felle tenner. Og så er det viktig Mikke at ikke alle av oss søskene vil oppføre oss likt når vi kommer rundt i nye hjem. Noen ytterst få av oss synes det er fint å bli kvitt konkurranse og masete søsken. Langt flere av oss er forsiktige, litt skeptisk nysgjerrige. Andre av oss vil stupe inn i huset som en tornardo. Er det noen slike friskuser av oss tåler vi mer fra omgivelsene og krever nok litt mer lek og morsjon for å være tilfreds. Den av oss som er slik kan også være litt krevende. De forsiktige av oss trenger å starte med meget rolige omgivelser sammen med våre nye foreldre. De som er slik av oss trenger nok litt mer omtanke. Jeg er heldig som har mamma her, men husk Mikke at du i utgangspunktet ikke kan unnvære mamma Trixie. Da er det viktig at de nye eierne dine er mammas stedfortreder. Når dere eiere stiller dere spørrende til hva  vi valper gjør eller ikke gjør må dere samtidig spørre dere selv om hva mamma Trixie ville ha gjort i denne situasjonen. Og så det viktigste av alt til alle dere som skal hente søskene mine. Den dagen en av søskene mine kommer til sitt nye hjem så har den hatt noen særdeles store opplevelser på kort tid. De har reist, fått en mengde nye synsinntrykk på kort tid, det er mange nye lyder, lukter og mennesker å forholde seg til. Det verste er at mamman vår og vi søskene våre ikke er der. Alt dette er en stor påkjenning for søskene mine. Søskene mine som for det meste pleide å sove på dagen er nå helt overtrett på mangel av søvn itillegg til at de er mentale slitne. Tenk på det når en av søskene mine kommer inn i huset deres. Jeg er veldig glad for at dere skal passe på søskene mine. Rappo

Mandag 11 april

Adjø Mocca! Jeg ønsker deg masse lykke til. I går hørte jeg Trym gråt masse, da jeg skjønte at Kristin fortalte at nå skulle Mocca reise til sin nye eiere. Jeg hørte at Kristin fortalte at nå skulle Mocca få en ny fin familie å bo hos. Jeg er jo heldig for jeg skal bo her. Men, jeg vet at Mocca får selskap for de nye eierne hennes har nemlig en annen hund som skal bli Mocca`s nye venn. Så selv om hun savner oss litt, så blir dette veldig koslig for henne. Jenter er alltid først ute, og i dag var det selvsagt de som skulle først til dyrlegen. De var litt slitne av bilkjøring og nye inntrykk hos dyrlegen. Mocca fortalte meg at de har fått vaksine og chip, og at dyrlegen var snill og ga dem masse godbiter. De fikk visst med seg helseattest og var så stolt som bare det. I morgen skal visst alle vi guttene også få en sjekk. Da skal jeg være flink og la dyrlegen gi meg masse godbiter, og så skal han få lytte på meg, sjekke de fine valpetennene mine, og kjenne litt på kroppen min. Vi har også begynt å lære litt sitt. De trener oss på pølsebiter her, og det er godt det. Eskild tar handa over hodet mitt og så fører jeg hodet etter godbiten. Og vips så sitter jeg på rompa, og da hører jeg kommandoen sitt. Vi har vært masse ute og lekt de siste dagene. Utforsket det meste vi kommer over. Innimellom så blir vi tørste og da dier mamma oss. Hun dier oss enda, og vi elsker henne for det 

Onsdag 6 april (7 uker)

I dag er vi 7 uker, og det har vi feiret med boller og besøk først på skolen i 1 klasse, for deretter en tur innom barnehagen. ÅH, så søt, ÅH kan jeg få en av dere, ÅH du er heldig Trym. Ja, jeg skal love at det var mange førsteklassinger som syntes det var stas å få besøk av oss. Mamma Trixie var også med, og vi fikk leke på fotballbanen. Trym delte ut boller til alle, og barne delte ut litt til oss. Godt ja! Kjøringen går fortsatt fint, og ingen av oss ble syke. Vi er faktisk ganske rolig av oss i bilen. Vi kjenner bilduren litt, og så blir vi veldig søvning. På vei hjem slokna vi tvert. Da var det mange inntrykk å fordøye etter å ha treft så mange barn. Noen ganger så føler jeg meg nesten som en liten magnet. De fleste som treffer meg ser jeg trekker på smilebåndet. Da skjønner jeg hvilken effekt jeg har på mennesker. Etter å ha sovet en stund hjemme, så fikk vi lov til å komme på plena å leke igjen. Det er gøy det. Men, så fikk vi en slik sterk lukt i nakken. Kristin og Eskild har begynt å merke oss, for nå skal de visst finne meg. Her er jeg roper jeg gang på gang, men de ser meg visst ikke helt. Det er visst veldig vanskelig å finne meg for vi er alle så like. Først trodde Eskild og Kristin at nå kansje har de funnet meg, men nei! Etter å ha lekt mye med oss sa Kristin at nå roper jeg kom, og første man som kommer tar jeg. Dette er absolutt håpløst når vi ikke kan skille de fra hverandre. Men vi er ganske lure, så da løp vi 5 stykker rett i fanget hennes. Ok  da er en ute sier Kristin, og så løp hun vekk igjen. Kom, kom roper Kristin. Men da løp den 6 av oss hann hundene til henne. Da kom Trym med en god løsning. Kan vi ikke beholde alle seks da mamma, så kan vi ta en hver. Nei Trym, det blir altfor mange. Men det var et godt forslag. De finner meg nok snart. Jeg ser på det som et positivt tegn, og det er at vi søskene er alle kjempefine, så for de nye eierne av oss så er det bare å glede seg. Til da skal vi bare vokse, sove, kose, og leke masse. I natt skal vi sove uten mamma for første gang. Det er for at vi skal venne oss til nå å sove alene uten at hun passer på oss. Nå begynner vi å bli store. Så siden Kristin og Eskild fortsatt jobber litt for å finne meg, så skal jeg sove på hvordan jeg skal sjarmere de i senk så de finner meg i morgen. Sov godt allesammen! Rappo

Mandag 4 april

Jeg kan hundespråket mamma ikke sant sier Trym imens han står og beundrer oss. Trym kommer alltid borti valpekassa om kvelden for å si god natt til oss. Om morningen er det Tiril som vekker oss med sine trillende toner og sang. Tiril vekker hele huset med sang, og så stemmer vi i kor med våre hundetoner. Som Trym sier så sier vi bare ifra når vi vil ut, ha kos, er sulten og er veldig selskapssyk. I kveld når Trym skulle si god natt så hørte jeg Kristin og Trym snakke om at om en uke så har de hatt oss valper i 8 uker. Da er det sånn at 9 av oss skal få nye eiere. Kristin fortalte at hun vet at det sitter 9 spente familier og venter på valpen sin nå. Akkurat som vi også gjorde da vi skulle hente Nicko og Trixie. Kristin fortalte også om hvor mye glede alle disse valpene skulle gi til de nye familiene sine og hvor mye kjærlighet de kommer til å få der de skal bo. Det kreves mye trening å ha en hund Trym. Det vet du jo, så det sier seg selv at vi kan ikke ha 12 hunder Trym. Da har vi fått det travelt sier Kristin. Jeg hører at Trym sier at det er greit, men at han synes det er veldig koslig at jeg skal være igjen her hos ham. Trym er nemlig veldig glad i oss. Han har i arbeidsoppgave hver dag når han kommer hjem fra skolen å lufte og leke med oss. Han er jo verdens beste lekekamerat bortsett fra mamma og alle søskene mine. Jeg begynner å skjønne at for bli en god jakthund, så må vi trene en del dressur. Kansje det blir nesten som å leke:) Nei, det høres litt mer alvorlig ut når Eskild forklarer dette i telefonen til mennesker jeg ikke vet hvem er. Han forklarer at det egendtlige målet med dressuren er å skape et godt grunnlag for å ta med videre i trening i fjellet eller i skogen. Det ferdige resultatet av oss valpene vil avhenge av hvor godt vi valper klare å komme på innkalling, å reagere på ordene ja og nei, å gå på plass, å bli sittende/stående der vi får beskjed, å stoppe på kommando (sitt eller dekk) og å apportere. Det er godt jeg ikke må lære alt på en dag for da har det gått trill rundt i hodet mitt, og da blir jeg vel ikke en god jakthund. Det jeg har skjønt er at det første jeg skal lære er "sitt". Dette er spennende. Når skal vi begynne, NÅ.....

Søndag 3 april

 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10 har vi alle Trym roper Kristin støtt og stadig. Det telles godt her ute om dagen, og når vi er tilbake på valperommet. Det rett og slett kryr av oss små vakre gordon setter valper som løper rundt til alle kanter. Men mamma er lederen vår, og Kristin og Eskild er lederen til mamma Trixie. og siden vi er noen mammadalter enda, så tror jeg de har full kontroll her. Det klør godt i tennene våre om dagen også. Nå spiser vi på det meste vi får tak i. Vi har alle fått melketennene våre nå mellom 4 og 6 uker. Vi valper får 28 tenner. Når de permanente tennene presser seg fram når vi blir ca 12-14 uker så feller vi melketennene våre. Vi feller fortennene først. Underkjeven hos oss er hengslete på en måte som gjør at vi ikke kan bevege den sideveis eller frem og tilbake slik som dere mennesker. Gode kjever og tenner gir nemlig oss hunder et godt bitt. Dette er nødvendig for at vi skal få i oss maten på skikkelig vis. De fleste av oss hunderaser har saksebitt, akkurat som dere mennesker. Fortennene våre i overkjeven glir like foran fortennene i underkjeven.
I helga har vi vært ute mange ganger om dagen for å leke. Nå har snøen forsvunnet på plena, så i dag har vi utforsket sandkassa, under terassen, vært med mamma Trixie på løpetur på jordet, spist litt av buketten med blomster Silje hadde plukket, løpt rundt med kvister, selvsagt var det en av tispevalpene som var først opp trappa selv om hun ikke fikk lov, og vi har vært med å reparert bil, resulterte i at 3 av oss fikk en omgang i vasken med hundeshampo og tørk(da ble vi fine da. Vi har stjålet strikkinga til Kristin inne, smakt på en del sko, revet i stykker alle avisene på valperommet, ja egendtlig så tror jeg vi er blitt litt rampete. Vi er litt lure også. Vi bare setter opp de vakreste dådyrøynene og later som vi er veldig uskyldig, og så smelter de alle sammen.

Fredag 1 april

Det har blitt mye kosing denne uka. Det er mange som gjerne vil se oss, og få kost litt med oss. Sofie har også vært innom her med familien sin, og jeg tror hun synes vi er veldig fine. Mammaen til Sofie er veldig vant til hunder og valpekull, så hun gir Kristin mange gode råd. Mammaen til Sofie er vokst opp med Forstere og Engelsk settere, så hun kan mye og er veldig flink med oss. Siden vi har fått være mye i stua denne uka, så har jeg nemlig lurt meg til å titte litt i bokahylla. Der er det mange bøker, men i et par hyller ser jeg bøker med bilder av meg selv. Tenk at jeg skal bli så stor og fin. Så lurer jeg egendtlig på hva som står i disse bøkene som Kristin og Eskild er så glad i. Det handler visst mye om dressur og oppdragelse av oss. Her er noen av bøkene som jeg kan se i hylla:
Fuglehunden av Vibeke Skaar
Ryper og Rypejegere av Johan B. Steen
Fuglehunder av Sten Christofferson
Den perfekte fuglehund av Stein Slettebak Wangen og Richard Sagen
Valpen din vokser av Rolf Th. Aarkvisla
Hundeskolen av Johan B. Steen og Erol Wilsson
Og så kan jeg faktisk se masse bøker om mat. Betyr det at jeg vil få servert de deiligste retter, og ikke bare for fra denne gule posen. Enda så må jeg innrømme at kokebøkene kan stå i fred for meg. Min mamma sin melk er fortsatt det beste vi vet. Vi får fortsatt melk ca 4 ganger om dagen. Hvordan kan hun være så tolmodig med oss. For en fantastisk mamma vi har. Vi får ihvertfall et godt immunforsvar med all denne melka. Den tredje ormekuren har vi også fått, så vi skal vel bli sterke og fine gordon settere med tiden.

Torsdag 30 mars

Uff,uff, det var litt kaldt og surt ute. Det blåser og regner, og så var det ganske vått. Nå som jeg er liten, så liker jeg ikke vinden noe særlig for jeg blir litt kald. Men mamma sier at vinden vil med tiden ha en avgjørende betydning for hvor effektivt jeg vil fungere som en jakthund. Hun sier at dette er en nedarvet egenskap hos oss. En del av oss hunder vil nesten alltid sørge for å vende riktig i forhold til vind og terreng sier hun. Hun sa også at hvis jeg gjør dette så vil jeg bli en fornøyelse å se i aksjon. Noen hunder har dessverre en lei tendens til å komme feil i forhold til vinden. Mamma sa også at hvis jeg til stadighet kommer med vinden bak meg så vil resultatet bli at jeg vil gå forbi fugelen eller støkke den. Og det liker ikke Eskild og Kristin. Men du trenger ikke å bekymre deg Rappo sier mamma. Dette skal pappa og jeg lære deg. Din oppgave er å søke slik at du hele tiden har størst mulighet for å finne fugl. Det har du hvis du sørger for så langt det er mulig å søke mot vinden. Mamma sa at når jeg søker må jeg også ta hensyn til min marsjretning med tanke på hvordan jeg skal legge opp søket for å utnytte vinden på best mulig måte og samtidig jakte fornuftig i forhold til jegeren. Mamma Trixie fortalte meg også at bestemor Oda av Nassa skal ta frem alle disse egenskapene i helga. Bestemor skal nemmelig gå NM vinter på Andøya. Vi ønsker henne lykke til. Jeg vet også at mamma egendtlig skulle deltatt, men siden hun har fått alle oss fantastiske valper, så må mamma delta til neste år i stedet. Kansje jeg også klarer å bli klar til om 2 år. Hvem vet. Det gjelder å søke riktig mot vinden, og bli en lydig og veldressert gordon setter. Jeg har litt å gjøre i fremtiden. Dette blir spennende

Mandag 28 mars

Får vi aldri være i fred ute og utforske. Mamma kommer med en gang for å se om vi legger oss flate eller på ryggen. Det er best og ikke gi så mye lyd ifra seg. Det har jeg erfart. Da holder hun meg i nakkeskinnet helt til jeg blir stille, og blir litt ydmyk for henne. Hun har litt av en jobb hun mammaen min som skal oppdra 10 av oss ville valper. Vi begynner å bli større, og vi elsker å finne på rakkerstreker nå. På tur ut fra valpegangen og ut i frisk luft så vil jeg helst ha spist på et par sko først. Visste dere at dere må skille mellom dressur og oppdragelse på oss valper. Med oppdragelse menes min tilpasning til mitt nye miljø blant mennesker. Jeg må lære å innordne meg , og lære hva som er tillatt og ikke tillatt. Først når jeg har funnet meg til rette i mitt nye miljø her uten søskene mine, kan Kristin og Eskild så smått begynne å skolere meg "dressere" som det så fint heter hos dere mennesker. Akkurat som det er hos dere mennesker så bør overgangen mellom oppdragelse og skolering være en gradvis prosess som er tilpasset meg og mine søskens utvikling. Dressur går ut på at jeg lærer å gjøre noe i en bestemt situasjon, eller på et bestemt signal. Jeg lærer å gå i kobbel, å legge meg og å komme til dere. Dette er ferdigheter enhver hund bør beherske. Dessuten kan dere avhengig av hva dere skal bruke oss til senere lære oss apport. Det skal ihvertfall jeg lære. For jeg er jo en valp som skal bli en stor og flott gordon setter, o gjeg vil jo komme tilbake med viltet til Eskild 

Lørdag 26 mars

Voff, voff slipp oss ut. Instinktet mitt sier meg at jeg vil ut og være med dere. Vi hunder har et sterkt flokkinstinkt og vi vil gjerne være der flokken er. Skal dere være på utsiden og vi her på innsiden? Ok da. Vi prøver hundegården for første gang, og mamma var raskt borte for å ønske oss velkommen. Dette var første dagen hvor vi har fått vært helt alene med mamma og pappa i hundegården. Pappa Nicko bare beundrer oss, og synes vi er noen fine valper tror jeg. Det var etterhvert ganske koslig i hundegården. VI fikk mat av mamma, og etterhvert måtte vi jo gjøre oss kjent med hundegården. Siden vi er så små enda så fikk vi ikke være der så lenge. Etter en stund var det godt å komme inn igjen på varmekablene i gangen. Da sa instinktet meg at jeg var sliten etter mat, lek og dobesøk så øynene mine ville sove. Jeg vet at Kristin og Eskild vil benytte mine naturlige instinkter ved innlæringen av dressuren på meg. Flokkinstinktet vil de benytte seg av når de skal trene innkalling med meg. Allerede nå så er de igang med å rope oss ned til seg når vi skal ut å leke, eller inn i valperommet vårt. Jeg har et jaktinnstinkt som de skal få glede av å bruke når de skal fremelske den jaktkameraten de ønsker seg. Det betyr at jeg skal bli flink til å lære apport. Da benytter de visst både flokk og jakkinstinktet mitt. Jeg har også et undersøkelsesinstinkt, og det er kjekt å ha når jeg orienterer meg i omgivelsene. Dette er greit når de skal bruke forskjellige søksøvelser på meg. Jeg har også et forsvarsinstinkt som gjør at jeg vil forsvare meg selv og eventuelt flokken og reviret. Jeg vil passe på familien min her som jeg skal bo med. Og så vet jeg at de vil stimulere meg litt hver dag med øvelser. Nå er jeg i stor aktivitet med søsknene mine hver dag. Mange fuglehundeiere tror det største og viktigste for en fuglehund er friheten til å løpe fritt og gjøre som den vil. Dette er helt feil og legger ikke god kontakt mellom meg og eierene mine. Jeg som er en fuglehund trenger mer enn å gå på tur, jeg trenger også å bruke hodet. Hodet det får jeg bruk for ved at jeg får masse artige dressuroppgaver. Jeg gleder meg til å få begynne med alt dette.

Fredag 25 mars

Mamma, mamma Trixie er slem med valpene roper Trym mens Kristin er inne og henter matskålene. Jeg løper etter Trym inn for jeg elsker å løpe etter ham. Dette er fordi Trym pleier å legge seg på bakken. Det elsker alle vi valpene. Da kan vi klatre på ham, få kose med ham og bite litt i ham. Men nå legger ikke Trym seg ned. Han er bare veldig bekymret for oss, fordi noen av oss hyler når mamma Trixie løfter oss rundt i nakkeskinnet. Jeg hører at Kristin sier at dette må Trixie få lov til. Hun er valpenes første lederog de nye eierene skal bli den neste. Valpene trenger skolering fra mammaen sin. Dette lederskiftet blir desto lettere, jo flinkere de nye eierne er til å bruke mamma Trixies metoder heller enn menneskemetoder.Trixie forklarer aldri hva valper skal gjøre, heller slår hun ikke, og hun foreskriver heller aldri langvarig straff som å stå i skammekroken eller å ha husarrest. Men hvilken metoder skal vi da bruke sier Trym til Kristin. Skal vi knurre og bjeffe til valpen, vise tenner eller bite den over nakken? Skal vi logre eller slikke den bak om vi ønsker en prat. Nei, sier Kristin. Vi skal bruke disse signalene på menneskevis. Akkurat som vi gjør med Trixie og Nicko. Vi bruker hånden, der hundene bruker kjeften. Vi klapper valpen, der Trixie ville slikket, og vi bruker dyp stemme der tispa knurrer. Vi tar også valpen i nakkeskinnet der Trixie ville brukt kjeften. Disse sinalene skal vi lære de nye eierne sier Kristin. Da blir det litt lettere for dem og valpen sier Kristin. Ok sier Trym. Så springer han og legger seg i snøen, og jeg løper etter. Artig Trym. Jeg elsker disse minuttene på dagen. Og så kommer alle søskene mine etter, og mamma Trixie også.

Onsdag 23 mars

Hurra! I dag er vi 5 uker. Hompetitten,hompetatten,hompetitten teia. I dag har vi vært med i barnehagen og hentet barna. En av oss ble litt syk, men vi skal få mange turer for å venne oss til denne kjøringen. Når musikken kom på i bilen, da ble vi stille. Kansje fordi vi er vant til tv og radio. Når vi kom hjem fikk vi lov til å være ute å leke lenge. Det er skikkelig deilig vær her om dagen, så da får vi være ute lengre. Mamma, pappa, Kristin og Eskild har vært ute på tur noen timer. Nicko var i fyr og flamme når han kom hjem for han fant visst mange Rugder. Mamma Trixie er litt sliten nå, men heldigvis så trenger vi henne ikke hele tiden lengre. Hun har fått så mange fine tepper å ligge på som skal følge søskene mine, så hun har det som plommen i egget når hun skal slappe av. Siden vi nå  får litt tilleggsfor, så dier hun oss ikke mer en 3 ganger om dagen. Siden jeg er en liten gordon setter så øker jeg nå vekten min med ca 60-80 gram i døgnet den første tida. For å vokse så mye så trenger jeg ca 175-200 gram melk daglig. Stakkar mammaen min som må die 10 valper. Ikke rart jeg synes hun spiser hele tiden. Heldigvis tror jeg hun får et godt og fullverdig kosthold siden hun har så godt med melk til oss. Visste dere at fra jeg ble født til jeg blir rundt ett år så har jeg økt kroppsvekten min seksti ganger. Jeg skal bli ca 20-25 kg når jeg blir stor. Kansje jeg da begynner å se ut som en stor og flott gordon setter. Mamma Trixie sover hos oss enda om natta, men snart så skal vi visst sove alene for første gang. Det blir spennende.Zzzzzzzzzzzzzz.

Tirsdag 22 mars

Au, au, au. Mamma Trixie, hva er det du gjør med meg. Du trenger ikke bite meg i nakkeskinnet. Jeg kan gå selv! Mammaen vår har virkelig begynt å oppdra oss nå. Vi er ute hver dag nå, og får løpt litt rundt. Dette for at mamma skal lære oss hundespråket. Det er nå vi i valpekullet forandrer oss til å bli en familieflokk. Tidligere er det mamma Trixie som har tilbudt oss omsorg, men nå er det vi som ber henne om omsorg. Tidligere la mamma seg ned og inviterte oss alle på et måltid morsmelk, men nå er det vi valper som må ta initiativet. Mamma legger seg ikke lengre, så nå må vi die henne stående. Også blant oss hunder gjelder ordspråket mye vil ha mer. Det går ikke lange tiden etter at jeg har fått en sup melk, før jeg vil ha mer. Mamma blir stadig overfalt av alle oss. Morsfølelsen hennes er ikke lenger så sterk, og tolmodigheten hennes når ofte en grense. Mamma blir litt irritert på oss, og så løper hun vekk. Men da bare løper vi etter henne. Noen ganger snur hun seg og knurrer litt advarende. Dersom vi ikke oppfatter dette signalet, uttrykker hun seg enda tydligere. Da griper hun meg over skuldrene og holder meg i kjeften helt til jeg blir stille. Da først legger hun meg ned igjen. Da piler jeg bort i et hjørne, og så sutrer jeg litt. Men siden jeg er så glad i mammaen min, så varer det ikke så lenge før jeg vil ha kontakt igjen. Mamma Trixie griper inn i situasjoner som virker som  de irriterer henne. Hvis en av søskene mine bjeffer høyt og vedvarende kan hun gripe over nakken og riste oss. Til og begynne med virket det sikkert som om vi var usikre, redde eller irriterte når mamma truer oss eller griper oss med kjeften. Men etter hvert har dette forandret seg, og nå viser vi typisk underkastelse. Da legger vi oss på ryggen, og prøver å slikke mamma om munnen. Da slutter hun øyeblikkelig med å true oss, og i stedet så snuser hun på oss som om hun vil belønne lydigheten vår. Og lydige hunder vil vi vel bli

Søndag 20 mars

I dag har det blitt mange inntrykk for oss. Vi har nok en gang vist oss frem til nye eiere, og vi begynner å bli veldig sosiale og kosete. Vi har fått hilst på grusen ute, og det var gøy å få hoppe og sprette rundt omkring. Jeg fikk uforsket litt under bilen, snust litt med nesa mi, og fått løpt litt på et større område. Nå begynner jeg å leke med barna i huset, og de synes det er kjempegøy.  De løper først, og jeg springer etter. Jeg og søskene mine begnner å få noen tenner som klør litt, så vi har prøvd å spise litt både på sofaen, puter, og det som er greit å få i munnen. Men det beste vi vet er å spise av mammaen vår fortsatt. Siden vi begynner å bli litt større, så tar Kristin og Eskild ut bare 5 av oss om gangen. Da synes mamma Trixie at det blir litt greiere. Men jeg er veldig glad i tørrfor også, og det metter litt i magen vår. Mamma og pappa har fått vist seg frem litt ute, og i dag hørte jeg det ble ropt apport. Hva er det nå de driver med tenkte jeg. Jeg vet at pappa Nicko har fortalt meg at det har vært noe av det artigste han har blitt trent med siden han var liten.
Han sa til meg at vi hunder også må lære noen ferdigheter som vi ikke gjør av oss selv. Blant disse er apport den langst vigtigste -og den vanskligste. Apport betyr "hent". Pappa sa at under jakt innebærer imidlertid ordren"apport" at vi hunder skal finne dødt eller såret vilt, og st vi skal bringe dette til Eskild. Noen hunder, færre en man tror/håper har medfødte anlegg til å hente. Men uansett utgangspunkt må talentet hos oss hunder utvikles til en pålitelig ferdighet. Det er dette mennesker kaller å lære oss hunder apport. Målet er at når mammaen og pappaen min får ordren "apport" så skal de med en gang begynne å lete og deretter bære det de finner til Eskild. Under jakta er det vilt de skal bringe til Eskild. Hvis han treffer da Pappa fortalte meg at Kristin og Eskild ikke begynner med alvorlige apportøvelser med meg som valp før jeg er godt i gang med grunnskoleringen. Dette fordi at apportøvelsene er såpass krevende for oss valper slik at vi trenger først den sikkerheten som er blitt etablert gjennom vanlig dressur. Dette gleder jeg meg til. Det blir gøy å springe etter en gjenstand jeg kan bite i. 

Lørdag 19 mars

Hei allesammen! Dette har vært en hektisk, men kjempekoslig uke. Denne uka har vi virkelig fått vist oss frem for mange av våre nye eiere. Det har vært kjempekoslig å hilse på så mange hyggelige folk. Kristin og Eskild er veldig fornøyde med å ha funnet så mange flotte nye hundeeiere. Det har skjedd mye de siste dagene. Vi  har fått ormkur nr 2. Vi har fått gitt Kristin og Eskild litt mere arbeid. De skifter nå avispapir flere ganger om dagen, og så får vi et nytt rent teppe å ligge på hver dag. Dessuten har vi  blitt så aktive at Kristin og Eskild nå må ta vekk vapekassa vår. Vi har blitt enda litt større, så vi trenger litt mere boltreplass. Vi øver på å bli renslig, og tisser på avisa vi har fått.Vi har også begynt å mase litt mere om å få komme ut av valpekassa. Noen av oss prøver også stemmebåndene litt mer enn andre. Og i dag fikk vi utforsket noe kaldt og hvitt under labbene. Litt rart, men kaldt. Snø kaltes det visst. Luktet litt annerledes også. Dette blir nok gøy å leke med når vi blir litt større. Jeg har skjønt på mammaen min Trixie at hun liker snø for da blir det alltid mange fine skiturer, og så får hun rullet og vasket seg i den fine snøen. Men hun sier at av og til er det litt glatt, og da må man være forsiktig. Hun fortalte at pappa Nicko kom i 120 ned bakken her litt tidligere i vinter, og han hadde ikke vett til å være forsiktig. Han klarte ikke svingen, så han sklei rett inni postkassa med et klynk. Kansje har lærte da. Dette blir nok spennende når jeg også får oppleve dette. Har hørt at rypa også forandrer farge når det blir vinter. Godt jeg har fått en god nese så jeg kan finne rypa for eierne mine. Visste dere at menneskene har forholdsvis dårlig luktesans, og gjennom kontakten med oss hunder så fikk dem en følgesvenn som kompenserte for dette handikapet. Vi hunder oppfatter våre omgivelser gjennom sansene våre. Det vil si at vår verden er summen av våre sanseinntrykk. Vil dere forstå oss hunder må dere derfor vite litt om disse ansene. Vi hunder har samme sanser som dere mennesker. Vi hører lyd, ser lys og lukter og smaker kjemiske stoffer. Dessuten registrerer vi berøring, smerte og tempraturer. Av disse sansene er det utvilsomt luktesansen som er best utviklet. Evnen til å oppfatte små mengeder luktestoff i luften er sikkert den viktigst årsak til at dere har funnet en nyttig medarbeider i oss hunder. Jeg gleder meg til å bli en slik fin stor jakthund med en nese som lukter 10 000 ganger bedre enn eieren min

Mandag 14 mars

Som dere ser så begynner vi å bli mye større nå. De største av oss begynner å nærme oss 2 kg snart. Vi spiser litt valpefor hver dag, og vi synes det er kjempegodt. Vi slåss om matfatet. Vi har begynt å knurre litt, og noen av oss har så vidt fått frem et litt boff. Det er ganske lyst, så vi har ikke kommet i stemmeskiftet enda.Vi har begynt å bite på hverandre, spesielt øra og halen er gøy. Vi biter mamma Trixie litt i ørene, og synes at dagene blir bare mer og mer spennende. Vi er faktisk ganske samkjørte. Vi spiser på likt, og så sloss vi alle på likt, og plutselig blir det helt stilt i valpekassa og vi alle går inn i drømmeland. Denne tredje uka av utvikling sier Kristin har vært helt utrolig.Nå har det skjedd så mange ting på en gang. For det første har vi begynt å stå på egne bein. Til å begynne med var viljen min til å bevege meg større enn evnen. Det tok oss ikke mer enn noen dager før vi var svært så stø på føttene. Vi begynte å leke, jage hverandre og nå sloss vi om løse gjenstander. VI har begynt å knurre og bjeffe. Vi har begynt å bli til små hunder, med de fleste av en gordon setters trekk. Problemet til Kristin og Eskild er bare at vi er så utrolig like, at det er nesten umulig å skille oss ifra hverandre. Jeg overhørte at de kansje skulle merke oss med litt neglelakk. Rosa vil jeg ha sa en av søstrene mine, blå sa en annen, og lilla sa den tredje. Jeg er da en stolt hann hund. Jeg vil ikke ha neglelakk. Nei, de får finne på noe annet til meg. Jeg skal boffe fram at jeg vil ha mitt eget halsbånd med farge. Kan jeg? Boff,boff,boff......

Søndag 13 mars

Hei og hå! Det gjelder å følge med i svingene her. I dag lurte jeg fælt på hva som foregikk. Mamma og pappa ble veldig rastløs, og sprang rundt noe som heter en bil. De ville helst inn i bilen. Jeg spurte mamma om hun hadde tenkt å reise ifra oss, men hun svarte at hun trodde at hun skulle reise på jakt. Hun så at Kristin vasket burene og madrassene. Etterpå puttet hun dem i bilen, og da misforsto mamma Trixie og pappa Nicko dette. Når Kristin og Eskild pakker i bilen, så tror di alltid at di får en tur. Barna lurte også på om vi skulle på tur. Men, neida. Kristin fortalte barna at vi valper skal snart på kjørertur. Hva er kjøretur? Hun sa at mange av oss skal reise en stubb når vi får nye eiere, så da er det greit å ha blitt vant til bilkjøring. Siden vi er så mange, så skjønner jeg at vi må ha to bur. Mamma fortalte oss at hun skulle ligge i et bur med oss, så kunne pappa Nicko være med i det andre. De har visst vært sitt bur i bilen. Mon tro om jeg også får mitt eget bur. Det vil jeg også ha. For når jeg blir trøtt og sliten og kansje litt redd, da er det godt å ha sin egen trygge lille plass. Jeg har hørt noen rykter om at jeg skal få ha buret mitt ved siden av mamma sitt. Det gir meg en god trygghet. Men foreløbig skal jeg bare ligge inntil alle søskene mine her og kose meg. Når de får masse nye eiere skal jeg krype inn i buret mitt og drømme om dem allesammen.

Lørdag 12 mars

Mmmm. Hva er dette for noe. Dette var godt. Hei, vil dere andre smake også. Hva er det vi har fått i valpekassa vår. Det lukter litt som munnen til mamma innimellom. Nei mamma! Dette var vårt. Ikke spis opp alt i skåla vår. Som dere skjønner så har vi fått smakt på litt valpefor i dag. Ganske spennende. Jeg håper vi får smake litt i morgen også. Vi får nok mat av mamma enda, men siden vi er så mange så er det vel greit å begynne å venne oss til noe annet etterhvert. Jeg merker at mamma blir litt sliten av oss innimellom, og da er det godt for henne å legge seg i kurva ved siden av valpekassa. Den pleier vi å få låne når Kristin skifter til oss i valpekassa. Vi har begynt å gjøre litt mer ifra oss, så nå har det kommet noe rart papir i
kassa vår. Det skjer jammen meg noe nytt og spennende hver dag. I dag fikk vi komme i gangen og løpe litt rundt. Kristin sa hun måtte sjekke om vi alle kunne gå, og at ingen av oss svømte rundt. Da ble det liv i oss da. Vi har begynt å gi ifra oss mye mere lyd også, så nå kan vi faktisk si ifra. Bestemor er her nå, og hun sa at vi nesten kunne ha løpt maraton. Kansje når vi blir litt større. For jeg skal bli en sprek jakthund. Hvis jeg får løpe like mye som mammaen og pappaen min, så går det vel bra. Vi er litt mer våkne om dagen nå, og den tida bruker vi til å leke. Noen av oss er litt tøffere enn andre, men dette elsker vi allesammen. Vi får masse kos her også. Bestemor sitter støtt med en valp på fanget, og er veldig fasinert av oss. Det skjønner jeg godt, for selv jeg synes vi er ganske nydelig.  

Torsdag 10 mars

Vi begynner å bli større nå. I dag måtte vi alle opp på vekta igjen, og nå veier vi ca 1500-1600 gram.Jeg hører også at Kristin og Eskild snakker med mange hundefolk. Det er visst mange som er interessert i oss om dagen. Tispe søskene mine har vært veldig interessange, og nå tror jeg at de kommer til mange snille og gode mennesker. Jeg overhørte Kristin snakke i telefonen om en del dressurtips. Det er jaggu mye vi og de nye eierene skal lære.
Jeg hørte at for oss hunder er det best å:
-trene i korte økter:en regelrett dressurøkt bør aldri være mer enn ti minutter lang-så kan vi vel leke litt.
-eierne våre måtte skynde seg langsomt. De må aldri ha det så travelt at de forserer dressuren. Når de merker at at vi hunder gjerne vil utrette det de ønsker, men at vi slett ikke klarer det betyr det at dem har hatt det for travelt. Vi er jo som unger. Vi lærer i individuelle tempoer.
-eierne våre må aldri tvile. I dressurarbeidet må eierne våre hele tiden være besluttsom og forberedt på å gripe inn uten noe som helst betenkningstid.
- og så kom det et punkt som jeg hører igjen og igjen i dette huset. Kristin og Eskild snakker mye om det både ovenfor hunder og unger:
-vær konsekvent. Hvis jeg setter opp mine vakreste dådyrøyne til Kristin tror dere hun vil smelte da og la meg få vilja mi. Tror ikke det! Eskild fortalte henne at absolutt lydighet er en av de aller viktigste prinsipper for treningen av meg. Det nytter ikke å overse en bestemt adferd eller tillate meg å neglisjere en kommando den ene gangen, for å kreve full lydighet  den neste. Tror det tryggest for både dem og meg å ha det konsekvent. Siden jeg er veldig trøtt nå, så lover jeg å fortelle resten av denne samtalen i morgen. Jeg er fortsatt liten og trenger mye søvn. God natt fra Rappo

Onsdag 9 mars

ÅH nei, ikke det kameraet igjen. Jeg vil helst sove inntil den deilige mammaen min. Når dere først har tatt oss opp, da har vi ikke tenkt å ligge her i ro å smile for kameraet. Glem det! Men, det er litt deilig å bli kost med også. Det er deilig å krype opp i halsgropa til Eskild og Kristin. De er veldig glade i oss, og vi får komme opp og bli kost med mye. Da jeg lå på fanget til Eskild så hvisket han meg i øret at vi hunder egendtlig er et sosialt dyr ilikhet med hunden. Vi er visst genetisk tilpasset et flokkliv der hvert individ av oss har sin rolle og sosiale posisjon underordnet flokklederen. Eskild fortalte meg at han og Kristin + barna er mine flokkledere. Men først og fremst Eskild for han kommer til å jakte mest med oss.
I dag er vi forresten 3 uker. Det betyr at vi går inn i pregningsfasen sa Eskild. Hva er dette for noe da? Det er jaggu noe nytt å lære hele tiden. Jeg trodde jeg bare lå her for å spise og sove, men neida. Det er visst i denne perioden fra vi er 3-7 uker at vi valper skal lære hva slags dyr vi egendtlig er. Hvis jeg hadde vokst opp i denne perioden hos mennesker helt uten kontakt med andrer hunder ville jeg betraktet meg selv som et menneske-men bare til den dagen jeg møter andre hunder igjen. Da vil jeg se tingenes korrekte orden, men jeg ville ikke av den grunn tape min følelse av fellesskapet med mennesker. Grunnen til at alle søskene mine må være her til den 8 uken er nettopp på grunn av denne pregningsfasen. Kristin og Eskild har ansvaret for at jeg og mine søsken skal få lagt det vesentlige grunnlaget for min og mine søskens muligheter til å bli et normalt og veltilpasset individ, moden for oppdragelse og utdannelse. Hørtes ikke det bra ut. Pregningen til mennesker kan visst bare skje i en tidsbegrenset periode. Hvis ikke jeg kommer i positiv og nær kontakt med flere ulike personer i løpet av perioden her, så vil jeg dessverre aldri føle  et virkelig fellesskap med mennesker. Men jeg har tenkt og bli en sosial hund, og betrakte meg selv som artsfrende til hund og menneske. Dessuten har jeg tenkt å være så flink at jeg skal innrette meg etter det sosiale systemet hos begge artene. Men Eskild, nå må jeg tilbake til valpekassa og fortelle søskene mine noe. Det er at vi kommer til å få fortsatt  få sove mye, lekesloss masse, og så skal vi få treffe på mange nye mennesker. Tenk så spennende da. Og så hvisket Trym meg i øret  i morges at en dag om et par uker så skulle noen av oss få lov til å bli med ham på skolen. Vi gleder oss Trym!

Tirsdag 8 mars

Nå begynner det å bli liv og røre her i valpekassa. Når vi ikke sover bruker vi dagen til å lekesloss. Noen av oss er litt tøffere enn andre, og vi begynner å få mer fasong og farger. Det begynner å bli litt lettere å skille oss fra hverandre for vi er nokså like i fargen. Vi gordon settere skiller oss faktisk litt fra den irske og engelske setteren fordi våre farger er 2-farget. Sort og tan. Når jeg blir større da blir pelsen min lang og glatt, og skal være glinsende blank. Jeg skal bli en kjekk hann hund, og da skal jeg være kort og fin på hodet og framsiden av beina, middels lang ellers på kroppen, og lang og fin på baksiden av beina. På undersiden av halen og buken skal jeg ha såkalt fanepels(Lang). Fordi jeg som hannhund må vise brystkassa, jeg er vel sjefen over alle sjefer eller? Da er det greit at pelsen er noe lengre enn ellers og silkeaktig. Fy søren så tøff jeg kommer til å bli. Det blir nok gøy å bli litt større. Og litt større det har vi faktisk blitt. Det har vi bevist i kveld. Jeg er nemlig blitt så stor at jeg har lært de fleste av søskene mine til å klatre ut av valpekassa. Kristin og Eskild har hatt sin fulle hyre med å putte oss tilbake i valpekassa. Til slutt endte det med at de måtte snu hele kassa. Og nå som vi hadde det så gøy. Nå kan jeg ikke titte over kanten en gang for å se hva som skjer. Kansje så lar de meg komme ut innimellom så jeg får utforsket verden litt. Det gleder jeg meg til. Hører den støvsugeren går støtt og stadig. Tror mammaen min røyter litt. Tenk når alle vi skal begynne å løpe rundt. Det skal bli festlig det!

Mandag 7 mars

Hei og hå! Nå er det nok mange som lurer på hva jeg har holdt på med i helga. Det skal jeg fortelle dere. Jeg har lagt hodet opp på valpekassekanten og fulgt med på alt som skjer rundt her. I dette huset skjer det visst noe bestandig. På fredag så jeg at Nicko, Trym og Kristin dro på ski. Mammaen min forsvant med dem, og var kjempefornøyd når hun kom hjem fra skitur. Senere på ettermiddagen pakket Nicko og Kristin jaktsekken og skia. Det siste pappa Nicko sa til meg før han fornøyd gikk ut av døra var at jeg måtte spise mye og sove godt. Ellers blir du ikke gjennomsnittet av en gordon setter sa han. Gjennomsnittet sa jeg. Hva snakker du om?. Han sa at jeg må spise godt for at kroppen min skal bli middels lang og brystkassen min  ikke skal bli for bred men dyp. Han ville gjerne at jeg skal få kort rygglinje og et bred og lett velvet lende. Hodet mitt skal være høyere enn bred og ha tydelig markert stopp. Jeg som hanne kan veie ca 20-25 kg, men disse søstrene mine skal jo være litt smekker, så de kan gjerne være litt lettere. Desuten så ville han at skulderhøyden min skulle være ca 58-66 cm. Da tenkte jeg at jeg vil bli som pappaen min Nicko. Han er 62 cm. Kristin og pappa Nicko skulle visst på en jaktprøve på Hovden. Alle barna, fammi og Eskild sa at de skulle bygge. Hva skulle de bygge? Et nytt hus til meg kansje:) Neida, jeg hørte de snekret, lekte og lo. På søndag kom det visst 20 sauer her. Mange nye kompiser kansje, eller vil eierene mine at jeg skal bli saueren? Mamma Trixie sa at sauer er ikke for å leke med. De gjør god nytte for seg i kulturlandskapet, men det er ikke våre venner. Men hun syntes at det er koslig å ha dem rundt seg. Ellers om dagen når vi ikke spiser og sover, da løper vi rundetider i valpekassa. Noen av oss er flinkere og stødigere enn andre, men vi prøver alle lell. Noen av oss har begynt å boffe litt også. Så vi boffer Heia, heia!

Fredag 4 mars

Nå har jeg begynt å stabbe meg rundt i valpekassa. Det var faktisk en av søstrene mine som var først ute til å ta seg en lang runde i kassa. Sier de ikke at jenter pleier å være så tidlig utviklet. Gjelder det for valper også? Trym har vinterferie denne uka, og han har fått dilla på å gå på ski. Det betyr at mammaen min klarer ikke å ligge rolig her sammen med oss. Hun fortalte at hun har fått seg en lang og deilig tur i fantastisk vintervær. Hun har vel godt av å få et lite avbrekk innimellom all den matinga, og så blir hun ikke så rastløs etterpå. Men det skjedde noe gøy når de var på ski. Farmor/fammi som de kaller henne her i huset kom og fortalte meg noe spennende om meg selv. Hun fortalte at Hanne som skal bli eier av en av brødrene mine er fra Vågå. Det kan hun være stolt av. Spesielt når hun nå skal bli eier av en nydelig gordon setter. Det fortelles nemlig at rasen vår kom til Norge alt på 1850-tallet, da en engelskmann ved navn Eardley John Blackwell bosatte seg i Vågå i Oppland. Han skal ha bragt med seg flere hunder og drevet med et visst avlsarbeid. I dag er nemlig vår rase representert av Norsk Gordonsetter Klub. Hun fortalte også at Gordon setter oppsto som type alt på 1500 tallet, men det er usikkert. Er fammi så gammel at hun vet dette? Noen mener visst at rasen kom til gjennom kryssavl mellom engesk setter, collie og blodhund. Tidligere gikk rasen under navnet black og tan skotsk spaniel. En slik hund ble blant annet importert til Frankrike i 1860, men særlig mer om det vites ikke. Rasen har ihvertfall fått sitt navn etter hertugen Richmond and Gordon. (Hertug Alexander4) Han skal visstnok også være en av de ansvarlige bak utformingen av rasen som trolig fikk sin endelige utforming på 1890-tallet. Den første raseklubben ble dannet i 1891, og i 1927 ble en ny klubb  etablert og kalt The British Gordon Setter Club. Utrolig hva fammi vet. Hun må være gammel hun, men jeg ble ihvertfall stolt av meg selv og mitt opphav. 

Torsdag 3 mars

Smatt, smatt, smatt. Hva er det Kristin putter inn i munnen min. Her sover jeg trygt og godt i den varme valpekassa mi, og så vekker hun meg så brått. Vet dere forresten at fordi vi valper har dårlig utviklet tempraturregulering, så må det være 20-22 grader i valpekassa. Kristin er kjempeflink til å passe på dette, så hun måler tempraturen her nede veldig ofte. Det gjør at vi kan kose oss glugg ihjel, og at mammaen min ikke forlater kassa så ofte pga at det blir for varmt eller for kaldt. Men, det er ikke varme hun putter i munnen min. Nei, dette ser ut som tannkrem, og smaker veldig rart. Det er faktisk første gang jeg får noe annet enn morsmelk i munnen. De smatter visst søskene mine også. Vi er et lite smattekor. Kristin løftet meg forsiktig opp, og puttet litt krem i munnen min. Så fortalte hun meg kjærlig at dette er for at alle valper og valpetisper må ormbehandles. Hun sa at det er fordi tispene/mammaen min har orm som ligger i dvale i kroppen, og som aktiveres av de hormonelle endringene som finner sted i kroppen under en drektighet. (Når jeg lå inne i magen hennes, og fikk egg over i morkaka mens jeg enda var et foster.) Nå kan vi faktisk få det fra melken, så Kristin fortalte meg at det var viktig at vi ble behandlet hver 14 dag frem til vi blir 8 uker. Så om 14 dager, så får vi smatte litt på nytt igjen. Men nå forstår jeg hvorfor, og skjønner at dette er bra for meg. Ellers i dag har vi hatt besøk av Sofie og familien hennes. Det ble mye kosing på alle oss valpene. Mange gode fang å sove i. Jeg lå i fanget til Sofie og sov hele tiden. Innimellom sov jeg litt i halsgropen hennes, og det var deilig. Sofie er litt syk og må være en del på sykehuset. Men hun visket meg i øret før hun dro at hun lovte å komme tilbake om noen uker. Da skal jeg krype opp i det gode fanget hennes igjen. Vi to skal nok bli gode venner. Jeg tror vi firbeinte var ganske populære, så tenk på all den kosingen vi skal få fremover. Jeg føler meg som verdens mest heldige valp:)

Onsdag 2 mars

Hei igjen! I dag er vi 2 uker gamle, og vi begynner å ligne mer og mer på en miniatyr gordon setter. Vi er så nydelige at det er vanskelig for eierne våre og la oss få ligge i ro i denne valpekassa. De vil gjerne holde oss, og kjenne den deilige valpelukta. Eierne våre er veldig strenge. Barna får ikke lov å holde oss uten oppsyn, men hver dag får jeg de nydeligste susser av Tiril. Hun er bare helt oppslukt av oss, men hun er flink og bare ser på oss. Hun får lov å kose, klemme og susse på meg når en voksen holder meg. Det synes jeg er ganske fint. Da får vi ligge her nede i valpekassa og bli trygge å fine. Mammaen og pappaen min har feiret at vi er 2 uker i dag med en skitur sammen med Trym og Kristin. I dag fortalte mamma Trixie meg at det var "turboføre". Hun fortalte at hun savnet oss hele tiden, men synes det var deilig å få bruke kroppen litt igjen. Godt hun har god nese, for det var ganske tåkete. Vi vokser veldig fort, og nå er de fleste av oss over 1100 gram. Vi har det fortsatt fint, og vokser og trives nøyaktig som vi skal. Vi spiser, sover, og fortsatt drømmer om alt det gøye vi skal gjøre bare vi blir litt større:)

Tirsdag 1.mars

Titt tei! Nå har jeg åpnet øynene mine, og endelig fikk jeg sett den vakre mammaen min. Den beste matmora i verden for min del akkurat nå. Tror hun blir litt rastløs av bare å ligge her selv om jeg vet at hun elsker oss over alt på jord. I går ettermiddag fikk mammaen min lov til å bli med Eskild på sin første treningstur, og da hun kom hjem var hun mye roligere. Da bare strakte hun seg ut, og vi kunne krype godt inn til henne etter å ha blitt gode og mette. Pappaen min er visst full i energi, så han er visst ute og trener nesten hver dag. I dag har han vært med Kristin og Trym på ski.Han visket i øret mitt at føret på Sørlandet er tungt og bløtt om dagen, og det er ikke så lett å være jakthund når man bare tråkker igjennom hele tiden. Men med knallblå himmel og sol er visst dette livet lell. Ellers så er vi ganske populære om dagen. Det er mange som kommer innom for å se på oss. I dag var det visst søstrene mine som var i fokus.Jenter! Det er litt rart å tenke på at alle søskene mine skal spres rundt omkring i Norge, men jeg tror nok at de får mange fine familier å komme til. Tenk hvor mange gleder det er i oss allesammen. Det er noe å tenke på når vi ligger i valpekassa og drømmer om å bli store fine flotte gordon settere. Jeg drømmer om å komme opp på fjellet hvor rypa ligger på skjul, og jeg kan gjøre et perfekt fuglearbeid for eieren min. Etter en lang og fin dag ute på fjellet, så skal jeg ligge foran peisen på hytta og bare lade opp til neste jaktdag. Om natta vil jeg gjerne ligge ved siden av senga til Eskild. Det sier mammaen min at hun får. Og jeg kan vel ikke bli noe dårligere. Jeg har utrolig mye å glede meg til. Men nå har jeg spist igjen, og kjenner at jeg går inn i drømmeland. Jeg må sove og vokse litt. Vi høres i morgen. Rappoklem 
PS! Nå er stamtavla mi klar, et annet sted her på hjemmesiden    

Mandag 28 februar 2011

Hei allesammen!
Velkommen til vår hjemmeside og mitt liv her på Svennevig Gård. Jeg heter Gullura`s Rappo, og er en nydelig liten gordon setter valp. Jeg er døpt av Silje som er en aktiv liten 4 åring her på gården. Favorittprogrammet hennes har i et par år vært Dora, og da var det ingen tvil. Jeg synes selv navnet mitt er ganske tøft, og så er det litt trøkk i det. Håper noe av det trøkket vil jeg få bruk for når jeg nå skal trenes opp til å  bli en flink jakthund.  Eskild og Kristin har store forventninger til meg, og jeg vet at de er veldig spent på hvordan jeg skal bli. Jeg skal gjøre mitt beste. Jeg er i dag 13 dager gammel, og veier ca 900 gram. Jeg har kommet meg opp på alle mine 4 bein, og har såvidt begynt å gå i valpekassa. Øynene mine har begynt å åpne seg litt, og jeg gleder meg til å få hilse på familien min her. Jeg hører at det er mange barn som bor her, og så har jeg kjent lukta av pappaen min Nicko. Han bor også her sammen med mammaen min Trixie. De har visst eget hus og en hundegård ute her som de er veldig glade i. Jeg gleder meg til å vokse opp der sammen med dem. Det artigste av alt er at mine oppdrettere vet ikke en gang hvem jeg er. Kansje ikke så rart da alle mine søsken ligner nøyaktig på meg. Men jeg ligger her og venter på å bli større. Dagene går stort sett med til spising-soving-spising-soving. Jeg gleder meg til den dagen dere skal få se et stort bilde av meg hvor det skal stå Gullura`s Rappo. Inntil da får dere bare følge med på livet mitt. Vi høres i morgen. Hilsen Rappo

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Tove Berg Guttormsen | Svar 29.04.2013 21.41

Å, så flott å lese at hvalpene er kommet vel til verden!!! Nå er vi kjempespente på om en av dem kommer til oss i Tromsø. Venter på at dere tar kontakt.

Ulrika Nøstdahl | Svar 12.04.2013 14.57

Hei! Kjempekoselig å lese i din dagbok! Pelle skal til Altevann og stille i VK for første gang! Det blir en veeeeldig spennende helg! Vennlig hilsen fra Ulrika

rex | Svar 29.10.2012 11.38

gratulerer med 1uk rappo flink du
vert på mjøsprøva fikk bare nesten premie noe uflaks og uerfaren ellers var resten bra jeg får trene mer og stå på vi prekæs

rex | Svar 19.10.2012 19.23

fint og lese fra dere igjen går bra med dere kan jeg lese lykke til videre
alle 4x4 og de med to hilsen rex med fam

Marianne Trydal Skeie | Svar 29.06.2012 13.14

Så flott hjemmeside dere har :) Morro å se!

Mikke | Svar 16.02.2012 15.11

Gratulerer med dagen til alle mine søsken, tenk nå er vi 1 år!Gleder meg til å spise leverposteikake som mamman min har laget, den skal jeg dele med Flax. Mikke

Rex | Svar 24.12.2011 14.41

GOD JUL til familien hund
flott er hun Trixie på kalenderen
gratulerer med årets skogsfuglhund
jeg SKAL bli like flink som deg og Nico
Hilsen Rex med familie

Lillian og Espen | Svar 31.07.2011 15.34

Hei! Mocca har som de andre også blitt stor; med flott stamtavle (og gode gener). Hun kan mye, lærer fort og er en nysgjerrig, vakker, snill hund å ha i hus ;)

Henriette & Henrik | Svar 24.04.2011 12.45

Hei!
Så gøy å lese og ikke minst se nye bilder av Tikken. Morsomt å lese at de to er som Knoll&Tott og deler alt.
Vi ønsker dere alle to fine påskedager!

Ann & Kent | Svar 14.04.2011 20.35

Lexie har nå gjort "finnskoging" av seg! Hjemme hos oss har Lexie truffet 9-åringen GS Sara, som nødvendigvis blir som ei "tante" for Lexie! DET GÅR SÅ FINT!

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

26.02 | 10:39

gulluras bajas, har det kjempe fint her på gården, løper rundt og har det nydelig, han har lørt seg sitt, dekk,gi labb, og bli. vi vill snart komme opp til dere

...
08.08 | 14:17

Har vært en uke på siktesøya. Cara og Maja har løpt to mil hver dag. Nå har begge hatt en kort svømmetur med innlagt apport trening og avstandssitt.

...
14.07 | 09:31

Hei! Tusen takk for alle koslige tilbakemeldinger. Vi er glade for å høre at det det går så fint med alle valpene:)

...
13.07 | 20:10

Matmor og Maja har alenehelg, deilig å bli bedre kjent. Fine jenta:)

...
Du liker denne siden